Ti år siden sist – nå kommer OPS tilbake i veibygging

Om halvannen måned går startskuddet for det første av tre gigantiske veiprosjekter som skal få OPS–kontrakter. Det er nå ti år siden sist denne utbyggingsmodellen ble benyttet i veikontrakter. Til sammen er de tre planlagte OPS–prosjektene anslått til 22 milliarder, og tegn tyder på at så vel norske som utenlandske entreprenører kommer til å gi hverandre hard kamp i konkurranse om kontraktene.

Veidirektør Terje Moe Gustavsen var samferdselsminister forrige gang Norge satte i verk OPS–prosjekter i veibyggingen. Denne gangen er det tre av de største veiprosjektene i Norge i de kommende årene som planlegges som OPS–prosjekter. Samlet kostnad for de tre er anslått til 22 milliarder.

Prekvalifiseringen til det første prosjektet – rv. 3/rv.25 i Hedmark – starter i slutten av mars. Etter planen skal grunnlag for prekvalifisering kunngjøres 15. mars med frist for innlevering 3. mai. 18. mai offentliggjøres hvilke tre selskaper som skal være med videre i konkurransen.  Dette veiprosjektet har en beregnet totalkostnad på 5,1 milliarder kroner. Prosjektet i Hålogaland kommer trolig i markedet neste år og Sotra-forbindelsen i 2018/2019.

Skarp konkurranse

På et informasjonsmøte på Gardermoen for en tid tilbake møtte 250 bransjefolk for å få informasjon om de tre prosjektene. Egne tolker var kalt inn for å oversette de norske foredragene for de mange utenlandske interessentene. Mye tyder på skarp konkurranse om kontraktene, fremgår det på vegvesen.no.

Det som i særlig grad skiller OPS fra andre kontraktsformer, er at OPS-selskapet sørger for finansiering, bygging og drift- og vedlikehold i 20 år. Et kjennetegn på OPS er at Statens vegvesen overfører mer ansvar og mer risiko til den private parten.

Insentiver viktige

Insentivene i kontrakten blir svært viktige. Staten skal betale en del av prosjektet tidlig i perioden for å redusere finanskostnader. I tillegg kommer årlige vederlag og til slutt en større utbetaling når veien er åpen for trafikk. I rv.3/rv.25- prosjektet skal denne andelen 50 prosent ved trafikkåpning. God drift av veien premieres.

Statens vegvesen går for en planlagt finansieringsmodell med milepælsutbetaling når veien åpnes. Samtidig skal det betales merverdiavgift for hele byggeperioden. Resterende gjeld og drift og vedlikehold vil bli dekket med årlige bidrag under driftsperioden på 20 år. Hvor stor prosentandel milepælsutbetalingen vil utgjøre vil variere i de tre OPS-prosjektene.

Kvalifikasjonskrav

I prekvalifiseringen for rv.3/rv.25 vil Statens vegvesen stille krav om egenkapital, eiere, rådgivere for tekniske og finansielle forhold – og selvsagt kompetanse innenfor bygging, drift og vedlikehold. Fordi ansvaret er stort, er kravene til omsetning satt til 3,5 mrd. kr samlet for entreprenørene som inngår i kontrakten. Det stilles også krav til likviditet, samt maksimal størrelse på gjelden i selskapet. Etaten sikter seg inn mot tre entreprenører i konkurransen etter prekvalifiseringsrunden, og når det gelder tildelingskriterium skal pris telle rundt 80 prosent.

Til sommeren innledes forhandlingsfasen med en dialogfase med de prekvalifiserte selskapene. Starten er en dialogrunde før innlevering av første tilbud. Dette gjøres fordi Statens vegvesen har veldig gode erfaringer med konkurransepreget dialog fra E6 Helgeland-kontraktene. De endelige tilbudene skal leveres ved årsskifte 2017/2018.