Trenger god statistikk og gode styringsdata for å få målt forbedringene

– Uten god statistikk og gode styringsdata kan man ikke få målt det forbedringsarbeidet som offentlige anskaffelser står overfor, konstaterte avdelingsdirektør i Difi, Dag Strømsnes, på Anskaffelsesdagen i Bergen nylig. Utfordringen fremover er ikke selve konkurransegjennomføring, sa han. Nå dreier det seg for en stor del om å effektivisere ressursbruken og å bidra til økt verdiskaping.

I sitt foredrag trakk avdelingsdirektør Strømsnes frem noen punkter som han mente preger området offentlige anskaffelser akkurat nå. De store verdiene reflekteres ikke i lederes fokus på området, sa han, og viste til at offentlige anskaffelser årlig handler om nærmere 500 milliarder kroner. Anskaffelser er fortsatt en backoffice–funksjon, og offentlig sektor ligger langt bak privat sektor i modenhet på anskaffelsesområdet.

–Anskaffelser sees ikke på som strategisk viktig for utviklingen av virksomheten, fremhevet han, og poengterte at utfordringen for offentlige anskaffelser fremover ikke er selve konkurransegjennomføringen.

Mål for offentlige anskaffelser

Det politiske hovedmålet for offentlige anskaffelser er at offentlig sektor skal gjennomføre gode anskaffelser som bidrar til økt verdiskaping og effektiv ressursbruk. Ut av dette er det definert seks ulike mål: Bedre behovsdekning, kostnadseffektivisering, bedre leverandører, forenkling, samfunnsansvar og regelverksetterlevelse.

Strømsnes pekte på tre ulike varianter av effektivisering. «Mer verdi for pengene» er den ene og stikkord her er innovasjon, bedre forfaseanalyser og bedre kontraktsoppfølging. En annen er transaksjonseffektivisering, der aktuelle stikkord er regelverksforenkling, elektronisk handel og standardisering. Kostnadsbesparelser er den tredje varianten, og det går på bruk av kategoristyring.

Statistikk og styringsdata

En forutsetning for å lykkes med effektiviseringstiltakene er å ha god statistikk og gode styringsdata. – Det dreier seg om standardisering av kontoplan med føring av utgiftsart. Leverandørreskontroen er en nøkkel – antall leverandører og summer pr. kategori. Uten styringsdata kan forbedringsarbeidet ikke måles, slo avdelingsdirektør Strømsnes fast i sitt foredrag.

Han slo også et slag for metoden «Best Value Procurement». Resultater fra bruk av denne metoden i Nederland viser 15% lavere tilbudspris, 50% reduserte transaksjonskostnader, 50% redusert tid til kontraktsoppfølging, 25% raskere prosjektgjennomføring – i tillegg til et meget lavt konfliktnivå. Kilden er Rijkswaterstaat, det nederlandske veivesen, som over tid har brukt metoden i en reke prosjekter.

Best Value Procurement

– Det er en metode for prosjektstyring med stor vekt på konkurransen, fortsatte Strømsnes. Prinsippet som ligger til grunn, tar utgangspunkt i at med en kompetent leverandør kommer lavere risiko og mindre behov for detaljer og kontroll fra oppdragsgivers side. Kvalitet og kompetanse belønnes reelt, og leverandørene utfordre til å bidra til prosjektmålene.