Undersøkelse: Bare 14% av de som stiller arbeidsrettslige krav, følger dem opp

Godt over annenhver offentlige oppdragsgiver i Sverige har stilt arbeidsrettslige krav i en anskaffelse de 12 siste månedene. Det fremgår av en fersk undersøkelse. På den annen side er det bare 14% av de som stiller slike krav, som følger opp leverandørens etterlevelse av dem. Kommunene er best både på å stille krav og på å følge opp, tett fulgt av regionene.

Upphandlingsmyndigheten gjennomførte undersøkelsen i november i fjor. Den omfattet kommuner, regioner og statlige virksomheten. Poenget var om lovendringen i 2017, da det kom regler om arbeidsrettslige vilkår, hadde ført til at slike var med i anskaffelsene – og i hvilket omfang. Svarprosenten i undersøkelsen var 58.

Det viste seg at 55% hadde stilt arbeidsrettslige krav, slik de kommer til uttrykk i tariffavtaler, de siste 12 månedene. Kommunene og regionene benytter slike krav oftest (63 versus 69%) – godt foran staten med sine 43%. Det er også i kommunene og regionene bruken av slike krav har økt mest.

Oppfølging

På den annen side er det bare 14% som svarer at de følger opp de arbeidsrettslige kravene i en kontrakt. Kommunene er best med 16%, regionene og staten med 11% hver. 28% sier at de ikke vet om det er skjedd noen oppfølging eller ikke.

Vanligst er det at innkjøperne eller ansvarlig bestiller følger opp om kravene etterleves av leverandøren. Bare et fåtall av de spurte svarer at de har gjort kontrakt med revisorer eller har egne bærekraftstrateger til å gjennomføre oppfølgingen.

Ulike ambisjonsnivåer

Noen ganger følges disse kravene opp gjennom årlige eller halvårlige leverandørmøter eller at de benytter egenrapporteringsskjema, eventuelt gjør revisjoner hos leverandøren. Når Upphandlingsmyndigheten forsøker å oppsummere svarene på dette punkt, velger de å skrive at det er ulike ambisjonsnivåer for oppfølging hos de offentlige oppdragsgiverne.

Blant de som sier at de ikke har tatt med arbeidsrettslige vilkår i noen anskaffelse de siste 12 månedene, oppgir nær halvparten at dette skyldes at man har vurdert at det ikke finnes behov for det. Blant kommunene oppgir 22% at de ikke har nok ressurser og 20% at de ikke ha nok kunnskap om hvorledes de skal benytte disse vilkårene.

Dialog om arbeidsrettslige krav

En av fire svarer at de har hatt dialog med arbeidsmarkedets parter når de har fastsatt de arbeidsrettslige vilkårene. Av dem som har vært i kontakt med arbeidsmarkedets parter, sier 86% at de fikk den informasjonen de trengte.

73% av de kommunene som stilte arbeidsrettslige krav i henhold til tariffavtalene, gjorde det i forbindelse med en anskaffelse som gjaldt bygg eller eiendom.