Universitetet i Bergen: Slik får du en anskaffelsesstrategi som virker

Fra 1. juli 2026 blir det lovpålagt for offentlige oppdragsgivere å ha en anskaffelsesstrategi. Men hvordan går man fra lovkrav til praktisk gjennomføring? Ved Universitetet i Bergen har anskaffelsesstrategi vært en del av styringen i over 25 år.

I en tidligere artikkel skrev vi om det nye lovkravet som innebærer at offentlige oppdragsgivere må ha en anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta relevante samfunnshensyn. Mens mange virksomheter nå skal starte arbeidet, har Universitetet i Bergen lang erfaring med å bruke anskaffelsesstrategi som et aktivt styringsverktøy.

– Vi startet arbeidet allerede i 1999 i forbindelse med en omorganisering ved universitetet, forteller innkjøpssjef Kjetil Skog til Anbud365.no.

I dag kjøper Universitetet i Bergen varer og tjenester for om lag 1,9 milliarder kroner årlig. Anskaffelsesarbeidet støttes av 11 anskaffelsesrådgivere sentralt, i tillegg til rundt 150 innkjøpere fordelt på organisasjonen.

Har revidert strategien i over 25 år

Det som startet som et organisatorisk grep, har utviklet seg til en fast del av universitetets virksomhetsstyring.

– Hvert fjerde år legger vi frem en revidert strategi, samtidig som vi utarbeider årlige tiltaksplaner. Vi går gjennom resultatene som er oppnådd, vurderer hva som har fungert, og justerer tiltakene deretter, uttaler Skog.

Forslaget til strategi utarbeides av Seksjon for innkjøp i samarbeid med universitetsledelsen, før det behandles av styret.

Skog presenterer også årlig resultater og nye tiltak for styret.

– Det er en av de store fordelene med å ha en strategi. Når du får tid med toppledelsen og styret, skaper du forankring og interesse som hjelper når tiltakene skal gjennomføres i organisasjonen.

Ledelsen må eie strategien

For Skog er det liten tvil om hva som er den viktigste forutsetningen for at en anskaffelsesstrategi skal fungere i praksis.

– Hvis dette skal ha effekt og virkning, må det behandles på de øverste nivåene i organisasjonen.

Han mener mange virksomheter gjør en feil dersom strategien blir et dokument som først og fremst tilhører innkjøpsmiljøet.

– Strategien skal være for hele virksomheten. Det er ikke en strategi for innkjøpsavdelingen alene, fastslår Skog.

Når ledelsen involveres aktivt, blir det også enklere å prioritere ressurser og skape endring.

– Ledelsen må ta eierskap til strategien hvis man ønsker å få til en endring.

Ikke en øvelse i flest mulig gode intensjoner

Etter mer enn to tiår med strategiarbeid har Skog også gjort seg noen erfaringer om hva som ofte skiller gode strategier fra mindre vellykkede.

– Det vi har lært gjennom årene er å konkretisere mål og formulere tiltak som faktisk har effekt.

Han advarer mot å gjøre strategien for omfattende.

– Strategien er ikke en øvelse i flest mulig gode intensjoner.

I stedet bør virksomhetene konsentrere seg om de viktigste utfordringene.

– Det handler om å være konkret og ikke ha flere tiltak enn det organisasjonen faktisk kan gjennomføre. Strategien skal bidra til å skape retning og hjelpe virksomheten med å prioritere aktiviteter. Man kan ikke løse alle utfordringer samtidig, poengterer Skog.

Forankring på øverste nivå

Ved Universitetet i Bergen består anskaffelsesmiljøet av medarbeidere med ulik fagbakgrunn, blant annet jurister, økonomer, samfunnsvitere og personer med realfaglig kompetanse.

– Det er et bevisst valg. De beste anskaffelsesmiljøene er ofte tverrfaglige, sier Skog.

Han mener dette bidrar til bedre forståelse av både regelverk, økonomi, faglige behov og markedsforhold.

Mange offentlige virksomheter har ennå ikke publisert en anskaffelsesstrategi, selv om kravet snart blir lovpålagt.Skogs råd er klart:

– Sørg for at strategien behandles og forankres på de øverste nivåene i organisasjonen.

Han mener arbeidet kan gi gevinster langt utover det å oppfylle et lovkrav.

– Strategien hjelper oss med å skape retning, prioritere innsatsen og få støtte fra ledere som er nødvendige for å lykkes med endringer i organisasjonen. Samtidig bidrar den til å løfte innkjøpsfaget og gjør det lettere å få gjennomslag for viktige tiltak avslutter Skog.

---

LES OGSÅ: Har din virksomhet en anskaffelsesstrategi på plass?

I en nylig Anbud365-artikkel forklarer DFØs seksjonssjef for analyse og innkjøpsledelse hva det nye lovkravet innebærer, hvorfor anskaffelsesstrategien blir viktigere fremover, og hva som kjennetegner en god strategi. Mange virksomheter har fortsatt en jobb å gjøre før kravene trer i kraft 1. juli 2026.

UiBs prinsipper for bærekraftig anskaffelsespraksis

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt ved UiB

Etiske retningslinjer for anskaffelsesprosessen ved UiB

---