Bane NOR og prosjektet dobbeltspor gjennom Eidsvoll har våget å utfordre konvensjoner med uvante kombinasjoner av virkemidler. Når man velger å gå ut over det ordinære i et stort og komplekst prosjekt, innebærer dette en viss risiko og krever mot. Det sier professor i prosjektledelse ved institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU, Ole Jonny Klakegg, til banenor.no. Han har ledet en evaluering av prosjektet. BaneNORs ambisjon var å få partene i prosjektet til å komme nær hverandre, de så muligheten for å oppnå gevinster og redusere risikoen, og tilrettela for prosesser med endring og optimalisering etter kontraktinngåelse. Det er ikke veldig vanlig for utførelseskontrakter.
Byggingen av nytt dobbeltspor gjennom Eidsvoll er det første store prosjektet av denne typen som Bane NOR gjennomfører med utførelseskontrakter hvor både underbygning og jernbanetekniske fag er inkludert. Prosjektet, som skal stå ferdig neste høst, er en del av Intercitysatsingen på Østlandet og knytter sammen Gardermobanen i sør med Dovrebanen nordover med nytt dobbeltspor.
Evalueringsrapporten er utført av et evalueringsteam fra Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og Sintef Community på oppdrag fra Bane NOR. Studiet er basert bl.a. på intervjuer med 25 nøkkelpersoner hos entreprenører og Bane NOR.
God samhandling
En ambisjon fra BaneNORs side har vært å skape god samhandling mellom byggherre og entreprenører. Både internasjonalt og i Norge har trenden de siste årene vært bruk av store totalentrepriser og mer relasjonsbaserte kontraktsformer, hvor det legges til rette for å optimalisere løsningene i et samspill mellom entreprenør og byggherre. Dette har erstattet tradisjonelle utførelseskontrakter, som enkelt sagt innebærer at «bestilt er bestemt».
Rammeavtaler med leverandørene Siemens og Thales ble førende for signaltekniske arbeider. Alle konstruksjoner, grunnarbeider og andre jernbanetekniske arbeider ble så samlet i to utførelsesentrepriser. Disse to kontraktene var ikke for store for det norske markedet, men likevel store nok til å tiltrekke seg utenlandske aktører. Grepet med å inkludere jernbanetekniske fag var bl.a. for å kunne utnytte entreprenørens koordineringsevne og dermed redusere behovet for koordinering i regi av Bane NOR.
Begrense konfliktnivået
Selv om de landet på utførelsesentrepriser ønsket de likevel å ta grep for å begrense konfliktnivået. Fra dag én har BaneNOR derfor prøvd å få partene til å komme nær hverandre. Samtidig så de muligheten for å oppnå gevinster og redusere risikoen i prosjektet gjennom samhandling, og derfor har de tilrettelagt for prosesser med endring og optimalisering etter kontraktinngåelse, noe som ikke er veldig vanlig for utførelseskontrakter.
Gevinster som oppnås, deles 50/50 mellom byggherre og entreprenør, og evalueringsteamet mener dette grepet har vært vellykket: – En utførelsesentreprise kombinert med insitamenter i form av deling av besparelser kan skape et godt samhandlingsklima med fokus på mål satt som suksesskriterier tidlig i samhandlingen, heter det.
Optimalisering for 150 mill.
I fellesskap har byggherre og entreprenører blant annet funnet fram til forbedringer som har spart både tid og penger, og etter kontraktsinngåelsen er det gjort optimaliseringer på hele prosjektet som samlet beløper seg til ca. 150 mill.
Professor i prosjektledelse ved institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU, Ole Jonny Klakegg, var oppdragsansvarlig for den utførte evalueringen. Han sier i et oppslag på BaneNORs nettside at Bane NOR og prosjektet våget å utfordre konvensjoner med uvante kombinasjoner av virkemidler. – Når man velger å gå ut over det ordinære i et stort og komplekst prosjekt, innebærer dette en viss risiko og krever mot. Gjennom å ta dette valget og så bruke ressurser på å samle og ta vare på erfaringene, viser Bane NOR tegn på å være en lærende organisasjon, ifølge professoren.
Bli den første til å kommentere på "Våget å utfordre i en utførelseskontrakt, får godkjent i evaluering"