Direkte eller indirekte bør det gjøres til en fordel for leverandører til det offentlige å ha tariffavtale. Å fremme høy tariffavtaledekning bør inn i formålet i regelverket for offentlige anskaffelser. Leverandører uten tariffavtale bør få særlig oppfølging. Dette fremgår av et notat som Fellesforbundet, Norges største fagforbund, har laget. Det heter også at det må sikres at det er de organiserte partenes seriøsitetskrav som i størst mulig grad ligger til grunn for kriteriene i offentlig anskaffelser.
I notatet «Kampen for seriøsitet i offentlige innkjøp» gjør Fellesforbundet rede for noen milepæler når det gjelder seriøsitet i offentlige anskaffelser, status per nå, og om arbeidet og strategiene framover. Det er gode grunner til at strenge krav til seriøsitet i offentlige anskaffelser anses som viktig i Fellesforbundet, heter det.
Offentlige innkjøpere er alt fra bittesmå kommuner til store statsforetak – med svært varierende kompetanse og dristighet, og ikke minst ulike ambisjoner når det gjelder å forhindre sosial dumping og useriøsitet i offentlige anskaffelser. Derfor har ulike initiativer, partssamarbeid og fagligpolitisk samarbeid både på lokalt og sentralt nivå blitt helt avgjørende for en skjerping av kravene til seriøsitet i anskaffelsene. Det handler både om kvalifikasjonskrav for å være med i anbudskonkurranser, om kontraktkrav og om oppfølging og kontroll med at kravene oppfylles.
«KS-modellen»
I 2015 lanserte Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening (BNL), KS og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ, tidligere Difi) “Omforente seriøsitetsbestemmelser” – ofte omtalt som “KS-modellen”. Seriøsitetsbestemmelsene ble revidert i 2018, etter innføringen av ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Minst 180 kommuner har fattet vedtak om å bruke bestemmelsene, i tillegg til at en del kommuner har vedtatt egne og skjerpede bestemmelser, fremgår det av notat.
I 2019 forsøkte Fellesforbundet og BNL å få med KS på å revidere og forsterke seriøsitetskravene, men kom ikke i mål. I 2020 ble det enighet om å ta opp igjen forhandlingene med KS, og det fikk en sped start, før koronaen tok overhånd utpå våren. Den videre prosessen med KS er forsøkt gjenopptatt, men dette har av flere grunner gått trått, skriver Fellesforbundet, som håper på fortgang nå når høstens valg er historie.
Tariffavtaler og anskaffelsesregelverket
I notatet mener Fellesforbundet at det bør inn i formålet i regelverket for offentlige anskaffelser å fremme et organisert arbeidsliv og høy tariffavtaledekning. I tillegg vil de arbeide for bransjevise seriøsitetsbestemmelser i flere av bransjene i forbundet. Det må forutsettes at det ikke planlegges for bruk av innleie når tilbud leveres, heter det. Ytterligere krav bør utvikles, som direkte eller indirekte gjør det til en fordel å ha tariffavtale. Eksempelvis kan det være et krav om en oversikt over om leverandørene har tariffavtale. Leverandører uten tariffavtale bør få særlig oppfølging.
For det videre arbeid med seriøsitetskrav og – bestemmelser framover mener Fellesforbundet at man må klargjøre hva som egentlig er skillet mellom «nasjonal modell/Norgesmodell» og hva som skal ligge i lov og forskrift. Vi må sikre at det er de organiserte partenes seriøsitetskrav som i størst mulig grad ligger til grunn for kriteriene i offentlig anskaffelser, slår forbundet fast i notatet. Strenge krav betyr lite dersom de ikke følges, så: Bør vi utvikle flere konkrete krav knyttet til gjennomføring og måloppnåelse?
Bli den første til å kommentere på "Vil gjøre anskaffelsesreglene til brekkstang for bruk av tariffavtaler"