Gjesdal kommune i Rogaland har tatt mål av seg til å være pådriver for å få på plass felles seriøsitetsregler for alle kommunene i Jær-regionen. Politikerne vil ved sitt initiativ slå et slag for å belønne de seriøse delene av arbeidslivet. De modellen som nå benyttes, er kanskje ikke ambisiøs nok, blir det konstatert. Ved å innføre en felles modell over hele Jæren, gjør man også vilkårene mer forutsigbare for næringslivet.
I Gjesdal kommune, som har om lag 12 000 innbyggere, har de i dag det som kalles DIFI-modellen (nå DFØ – Direktoratet for forvaltning og økonomistyring), i Stavanger har de Stavanger-modellen og i fylket har de Rogalands-modellen, forteller avisen Gjesdalsbuen.
Når fylket sender jobber ut på anbud, som de for eksempel gjorde med utbyggingen av Sola videregående skole, settes det bl.a. krav til at faglærte skal gjøre minst 50% av arbeidet, og lærlinger 15%. Det er begrensninger på hvor mye de kan bruke innleie, og lønns- og arbeidsvilkårene må tilsvare tariff i samme bransje. For å unngå ansvarspulverisering, er det også sterke begrensninger på i hvor stor grad kan underleverandørene ha underleverandører.
Mer ambisiøs
Blant representantene i kommunestyret i Gjesdal råder det en oppfatning av at modellen som kommunen allerede følger, kanskje ikke er ambisiøs med. En modell tilsvarende den såkalte «DIFI-modellen» er innført av bransjeorganisasjoner og fagforening i samråd med KS.
Det bør være uproblematisk å innføre et krav om at minst 50% av arbeidet skal utføres av faglærte. DFØ (DIFI) stiller krav om 40%. Likeledes antydes det i Gjesdalsbuen at man kan stramme inn litt i bruken av underleverandører, og at kravet til hvor mye arbeid som skal gjøres av lærlinger (i DIFI-modellen 7%) kanskje bør være høyere.
Gunstig for de lokale
Ved å innføre en felles modell over hele Jæren, gjør man vilkårene mer forutsigbare for næringslivet. Etter at fylket innførte sin modell er det, blir det hevdet i Gjesdalsbuens omtale av saken, stort sett bare lokale bedrifter som har blitt brukt. Det gjelder også for byggingen av det nye sykehuset på Ullandhaug.
Ikke alle private aktører er like lovlydige, heter det, og enkelte jukser: De betaler ikke skatt eller de gir ikke arbeiderne skikkelige arbeidsvilkår – og i stor grad benytter seg av ufaglærte. Begge deler gjør anbudsprisen lavere, og utkonkurrerer de bedriftene som kjenner på samfunnsansvar.
Skrekkens eksempel
Et skrekk-eksempel på dette er da et bulgarsk firma vant en elektrikerkontrakt ved bygging av en ny barne- og ungdomsklinikk i Bergen. Bedriften hadde levert inn et anbud som var 18 mill under nestemann på lista. I 2015 avslørte TV2 noe av grunnen til at firmaet kunne legge seg så lavt på pris var bl.a. at de benyttet doble kontrakter og falske lønnsslipper. Arbeiderne fikk utbetalt én sum, men måtte betale drøye tre fjerdedeler tilbake til firmaet de jobbet for.
Bli den første til å kommentere på "Vil ha egen «Jæren-modell» i kampen mot useriøse i offentlige anbud"