Vil ha slutt på «fri flyt» ved utmåling av erstatning ved anskaffelser

Mulige erstatningsbeløp bør reguleres og avgrenset, mener Nye Veier i et innspill til Anskaffelsesutvalget, og lanserer to forslag: Krav om erstatning – negativ konkurranseinteresse – bør avgrenses til den kunngjorte kompensasjonen for deltakelse i konkurransen. Og for positiv kontraktsinteresse: Erstatning bør utmåles basert på tilbyderens dokumenterte gjennomsnittlige overskudd fra virksomheten de siste tre regnskapsårene – eventuelt ut fra gjennomsnittlig treårig overskuddsmargin for relevant bransje.

I sitt innspill til Anskaffelsesutvalgets delutredning nr. 2 skriver Nye Veier at anskaffelsesprosesser for bygg- og entreprisekontrakter som regel er ressurskrevende for tilbyderne. I konkurransereglene oppgis derfor ofte et erstatningsbeløp som tilbyder som leverer et gyldig tilbud uten å vinne kontrakten, gis rett til å kreve utbetalt som kompensasjon for sin deltakelse i konkurransen. Kompensasjonen utgjør en normert erstatning til dekning av kostnadene tilbyder har pådratt seg ved deltakelsen.

Erstatningsavgrensning

Med utgangspunkt i dette tar Nye Veier til orde for at utvalget bør vurdere å regulere at et eventuelt krav om erstatning kan avgrenses til den kunngjorte kompensasjonen for deltakelse i konkurransen. Det er lite rimelig og anses å kunne virke prosessdrivende at en tilbyder kan oppnå et større erstatningsbeløp til dekning av negativ kontraktinteresse enn den aksepterte normerte kompensasjonen, ved å argumentere for feil ved oppdragsgivers gjennomføring av konkurransen. En avgrensning av erstatningsutmålingen sikrer en akseptert kompensasjon for negativ kontraktsinteresse, og gir forutsigbare økonomiske konsekvenser for oppdragsgiver, mener Nye Veier.

Også utmåling av et eventuelt erstatningsbeløp for positiv kontraktsinteresse bør vurderes regulert og avgrenset, fremholder Nye Veier: – Utmåling av erstatning som skal beregnes individuelt for den aktuelle forbigåtte tilbyderen, ut fra en vurdering av hypotetisk nettofortjeneste ved gjennomføring av kontrakten, er uforutsigbart og kan potensielt påføre offentlige oppdragsgivere og samfunnet som sådan, store økonomiske byrder, heter det.

Erstatningsutmåling

Nye Veier mener et alternativ kan være å vurdere at erstatning i stedet utmåles basert på tilbyderens dokumenterte gjennomsnittlige overskudd fra virksomheten de siste tre regnskapsårene, eventuelt ut fra gjennomsnittlig treårig overskuddsmargin for relevant bransje. Dette vil sikre en forbigått leverandør rimelig og markedsmessig erstatning for bortfalt kontraktsarbeid, samtidig som de økonomiske konsekvensene for offentlige innkjøpere som følge av feil ved anvendelsen av anskaffelsesregelverket, begrenses, ifølge Nye Veier, som i tillegg også har andre innspill til Anskaffelsesutvalget:

ESPD under EØS-tersklene

Egenerklæringsskjemaet ESPD er etter gjeldende rett kun obligatorisk ved anskaffelser over EØS-terskelverdiene, og en skjerpelse kan derfor være å innføre ESPD-skjemaet, eventuelt et tilpasset nasjonalt skjema, som et krav også for anskaffelser under EØS-terskelverdi, og da særlig ved anskaffelser fra bransjer som Skatteetaten har vurdert som risikoutsatte, som bygg, anlegg og renhold.

Dynamisk innkjøpsordning for tjenester

Og: – Utvalget kan vurdere om reguleringen av dynamisk innkjøpsordning i ny anskaffelseslov kan tilpasses slik at tjenesteanskaffelser som ivaretar geografiske forhold tydeligere kan omfattes av regelverket, og dermed gi oppdragsgiver økt fleksibilitet ved behov for anskaffelser av ulike standardiserte tjenester med lokal eller regional tilknytning.