Avtalelojalitet, permittering som alternativ for mange leverandører, «banditter» og prissjokk. Disse stikkordene oppsummerer viktige erfaringer fra corona-månedene, konstaterer Arve Sandvoll. Han er rådgiver – Anskaffelser, fellesenhet i Gjøvikregionen, og er med i Anbud365s kommentatorkorps. Han stiller også spørsmål om det er behov for andre betalingsformer enn det vi allerede har, nettopp for å ivareta ekstrem- situasjoner, ettersom noen leverandører krevde store forskudd for å effektuere bestillingen.
Coronakrisen, slik vi kjenner den, har så langt herjet i et halvt års tid – og ser ikke ut til å ha noen definitiv sluttdato i overskuelig fremtid. Situasjonen har ikke bare ført til ekstraordinære anskaffelser i regi av Sykehusinnkjøp, men også hos mange andre.
Med dette som utgangspunkt inviterte vårt kommentarkorps til å øse fra sine erfaringer fra denne perioden: Erfaringer, opplevelser, grep som var nødvendig, læringspunkter etc. Leveringsproblemer, gikk en leverandør konkurs, måtte hasteanskaffelse benyttes, endring i kontrakter etc.
Avtalelojalitet
Arve Sandvoll har lang erfaring som innkjøper. Nå er han rådgiver – Anskaffelser, fellesenhet i Gjøvikregionen, og slår fast at de fra dag 1 da krisen kom, gjorde ganske klart at de skulle, så langt det overhodet var mulig, være lojal mot avtalen på medisinske forbruksmateriell.
– Dette var egentlig strategien vår, fremholder Sandvoll, og den klarte vi å gjennomføre, i alle fall uten å ha eksakte tall på det, men bortimot 90%. Det som også lå i strategien var at hvis vi måtte anskaffe smittevernprodukter fra andre, så skulle det være fra relaterte avtaler og fra bedrifter i vårt nærmiljø/innlandet. Da snakker vi om åndedrettsvern og munnbind (FFP2 og FFP3), antibac for hud/overflate samt smittefrakker og hansker.
Permittering alternativet
Han ser også nå i ettertid at det kanskje ikke er så rart, men det er utrolig hvor kreative enkelte bransjer er: – Forklaringen jeg har fått er at alternativet var å permittere/legge ned. Det var ingen andre alternativ. Når jeg nevner kreativitet, tør jeg gjøre det fordi vi sitter med godt over 100 mer eller mindre reelle tilbud – fra firmaer som overhodet ikke tilhører bransjen medisinske forbruksmateriell (design/profilfirmaer, eiendomsfirmaer, sko/klesfirmaer etc).
Det som også forundrer Sandvoll en smule er at mange kommuner kanskje ikke har valgt å handle i større partier. Nå ser man jo at det er noe på gang igjen, og da kunne man jo tenke at det hadde vært lurt å være litt langsiktig – i alle fall før prisene steg til himmels.
Han forteller at et standard munnbind normalt skulle koste 54 øre: – Det verste jeg har vært borti var 14.90. En smittefrakk til 12-15 kr. kostet bortimot 85.-. Norge er dessuten et lite land, i alle fall i denne sammenheng, og når de store landene/agentene står utenfor fabrikkene i Kina/Østen med kofferten full av penger, kommer vi sist i køen.
Erfaringene oppsummert
Sandvoll oppsummerer erfaringene fra de første seks corona-månedene slik:
- Lojalitet til inngått avtaler ble satt på prøve
- Tror ikke mange har hevet kontraktene sine selv om leverandøren ikke var leveringsdyktige en stund
- Langsiktighet ved behov og tålmodighet ved akutte behov
- Erfaringen sier også at det til tider var bare å betale eller ingen leveranse.
- Hva med andre betalingsformer, noen leverandører krevde store forskudd for å effektuere bestillingen
- Man skal lære seg markedene man jobber i, ikke lar seg utnytte, og: det er mange «banditter der ute», og de har tjent gode penger
Bli den første til å kommentere på "Anbud365s kommentatorkorps (I): Corona-krisen fra en innkjøpers ståsted"