Til våren starter arbeidet med å fase ut kommersielle aktører, først og fremst store leverandører, fra barnevernet. Disse skal ut, i første rekke utenlandske konsern. De skal erstattes av ideelle og egenregi, kanskje også av små-aktører. Også Navs anskaffelsespraksis skal under lupen. Dette fremgår av signaler fra regjeringen til Stortinget. Men, en utfasing av enkelte leverandører kan ikke skje over natten, erkjennes det.
I en spørretime i høst stilte Aleksander Stokkebø (H) spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik om NAV og de mindre tiltaksleverandørene. Vil både private og ideelle få bidra? Hun svarte at det ofte var slik at de store aktørene vant fram, de mindre har hatt vanskelig med å nå opp i konkurransen. Heller ikke er det kommet så mange nye ideelle tiltaksleverandører de siste årene.
Dette er, fremholdt hun, noe av grunnen til at det skal legges til rette for at flere mindre skal kunne levere tilbud til Nav. Dessuten ser regjeringen nærmere på hvorledes mindre aktører faktisk kan få en ordentlig sjanse, og at de kommunale og ideelle i større grad får sikret vilkårene sine.
NAV og barnevernet
Hun vil ta for seg anbudsregimet til Nav, på de ulike innsatsene som Nav er i gang med, bl.a. hvordan man kan utvikle betre lokale løsninger for brukerne. Samarbeidet med de ideelle skal fortsette og utvikles videre, var budskapet – særlig de ideelles uttalte behov for mer forutsigbarhet.
Barnevernet er den andre arenaen der de ideelle skal komme til å gjøre seg enda mer gjeldende. Barne- og familieminister Kjersti Toppe har flere ganger forsikret Stortinget – i form av skriftlige svar – at regjeringen gradvis vil fase ut kommersielle aktører og sikre ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige. Dette gjelder særlig der bruken av de private er preget av konkurranseutsetting og anbud, slik som i institusjonsbarnevernet.
Store utenlandske konsern
I dag får mange av barna med de største og mest sammensatte behovene tilbud hos kommersielle leverandører av institusjonsplasser, og store utenlandske konsern har betydelige markedsandeler. Disse barna bør det offentlige selv ta hånd om, heter det i et svar fra statsråden på et spørsmål fra Kathy Lie (SV). Samtidig vil de legge til rette for mer bruk av ideelle aktører og redusere behovet for enkeltkjøp fra kommersielle.
Kommersielle har om lag 35% av institusjonstilbudet i dag. Velferdstjenesteutvalget viste at utenlandske konsern i 2018 hadde en markedsandel på 60% av driftsinntektene i barnevernet, og at denne hadde økt betydelig fra 2010.
De store
Når det gjelder leverandører som Bufdir har nasjonale rammeavtaler med, er det ikke urimelig å ta med tre av fem som “store” (Aberia Ung AS, Stendi AS og Human Care AS). I tillegg har Olivia Norge AS et betydelig antall godkjente plasser som kan benyttes ved enkeltkjøp. Utover disse aktørene, opplyste statsråden, er det 13 kommersielle leverandører som har mellom 2 og 21 godkjente institusjonsplasser. Disse kan benyttes av Bufetat til enkeltkjøp, men de er ikke omfattet av de nasjonale rammeavtalene.
En utfasing av enkelte leverandører kan ikke skje over natten, slo barne- og familieministeren fast, og utdypet i et skriftlig svar på spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R):
Utløp til våren
Dagens avtalesett innenfor institusjonstilbudet vil utløpe til våren, uten mulighet for forlengelse. Dette gir anledning til å starte på en omlegging med dreining bort fra kommersielle tilbydere og over til mer offentlig og ideell drift. Gitt de faglige og økonomiske rammene som gjelder, er målet en sterkest mulig omdreining i denne retningen. Bufdir vil samtidig ha behov for å inngå noen nye avtaler, siden det på kort sikt ikke er realistisk å se for seg en situasjon helt uten private tilbydere også etter våren 2022.
Bli den første til å kommentere på "Anbudsdøren stenges gradvis for store kommersielle i barnevernet til våren"