Barnevernskjøp i markedet: Feildimensjonert kompetanse, ressurser og organisering

Det er risiko for effektivitetstap som følge av at Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) og Bufetats (Barne-, ungdoms- og familieetaten) kompetanse, ressurser og organisering som gjelder kjøp i markedet, er feildimensjonert i forhold til behovet. Det skriver Oslo Economics i en fersk rapport og foreslår en rekke tiltak for både det statlige og det kommunale barnevernet. Blant tiltakene er økt åpenhet om innkjøpsstrategier, veiledning og økt fokus på faglig utvikling innenfor innkjøpsfeltet.

Oslo Economics overleverte nylig rapporten «Analyse av konkurranseforholdene i markedene for tiltak og tjenester til statlig og kommunalt barnevern» til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

Av rapporten fremgår det at Oslo Economics mener det er risiko for effektivitetstap som følge av at Bufdir og Bufetats kompetanse, ressurser og organisering som gjelder kjøp i markedet, er feildimensjonert i forhold til behovet. Bufdir og Bufetat gjennomfører et stort antall anskaffelser. I løpet av tre år fra 2016 til 2018 gjennomførte Bufetat 2 081 enkeltkjøp. I tillegg foretar Bufetat en lang rekke plasseringer på rammeavtalene.

Krevende innkjøp av komplekse tjenester

– Vi vurderer, fremholder Oslo Economics, at det statlige barnevernet har krevende innkjøp fordi tjenestene som kjøpes inn er komplekse og preget av mangel på informasjon, og dermed krevende å følge opp. Vi vurderer at kommunalt barneverns innkjøp også er krevende, men at skadepotensialet er litt lavere enn i statlig barnevern fordi tjenestene som kjøpes inn er litt mindre komplekse, og omfanget i kroner synes å være mindre.

Statlig barnevern

For det statlige barnevernet mener Oslo Economics at bl.a. følgende tiltak bør arbeides videre med å utrede:

• Økt åpenhet om innkjøpsstrategier i Bufdir/Bufetat. Formålet er å gi leverandørene økt forutsigbarhet når de planlegger sin virksomhet. Én måte å gi økt åpenhet på er å publisere dokumenter som kommuniserer eksternt og internt hvilke forventninger etaten har til prognoser for kjøp innenfor ulike målgrupper og hvilke prioriteringer etaten styrer etter, med jevne mellomrom, for eksempel annethvert år.

• Økt fokus på faglig utvikling innenfor innkjøpsfeltet på tvers av regionene i Bufetat. Formålet er å redusere behovet oppbygging av parallell spesialistkompetanse i regionene, og øke kontrollen av innkjøpene sentralt i etaten.

• Bufdirs rutine om forespørsel av minst 3 leverandører bør praktiseres bedre. Formålet er både å gi leverandørene økt forutsigbarhet om konkurranseforholdene. Utfordringen i dag er at det er både uklart hvor ofte Bufetat faktisk spør minst 3 leverandører, og hvordan utvelgelsen av 3 leverandører foregår.

• Bufdir bør kontinuerlig vurdere hva som er hensiktsmessig risiko- og ansvarsfordeling i kontraktene, herunder hva Bufetat skal levere av tiltak og tjenester selv og hvor ofte man skal legge opp til reforhandling av avtaler.

• Dessuten, innenfor spørsmålet om risikofordeling, anbefaler vi Bufdir å teste ut ulike kontraktstrategier på institusjonsområdet, det vil si å teste ut kontrakter med høyere andel kjøps-garanti, for eksempel 80% eller 90%. Formålet er å se om slike kontrakter gir annen ytelse eller reduserte transaksjonskostnader. Slike kontrakter kan både rettes mot ideelle tilbydere eller åpnes for alle private tilbydere.

Kommunalt barnevern

For det kommunale barnevernet mener Oslo Economics at BFD (Barne- og familiedepartementet), Bufdir eller KS bør arbeide med mer veiledning av kommunene for å øke bevisstheten rundt anskaffelsesregelverket, stimulere til mer bruk av konkurranse ved kjøp av tiltak og tjenester, samt økt bruk av standardkontrakter for tiltak og tjenester til kommunalt barnevern.