Det er vanskelig å fastsette endelig klimaeffekt av offentlig innkjøp av mat og drikke, men effekten kan bli betydelig. Ved nærmere bestemte grep kan man se for seg en reduksjon på godt og vel 25% av de totale utslippene til offentlig matinnkjøp. Det dreier seg om innkjøpskrav som går over landegrenser, en foregangsrolle til det offentlige som kan inspirere det private, og å påvirke holdninger utover matvalg. Dette fremgår av en fersk prosjekt-rapport.
Bak rapporten «Offentlige innkjøp som klimapolitisk virkemiddel: potensialet for å kutte utslipp i matsystemet» står Cicero (Center for International Climate Research). Rapporten er en del av PLATON-prosjektet – Norges største samfunnsfaglige klimaforskningsprosjekt. Hovedmålet til prosjektet er å anslå hvilket potensial offentlige innkjøp av mat og drikke har som et klimapolitisk virkemiddel. Det er benyttet data fra Oslo kommunes offentlige innkjøp for 2019, som registrert i innkjøpsanalyseverktøyet fra KMD (et Dansk offentlig digitaliseringstjeneste).
Resultatene fra prosjektet viser at offentlig innkjøp av mat og drikke i kommuner og fylkeskommuner utgjør, med rundt 376 tusen tonn CO2-ekvivalenter, litt over 4% av de totale, samlede klimagassutslippene fra mat i Norge. Ulike scenarier som enten reduserer innkjøpt kjøttmengde eller utslippene fra innkjøpt kjøtt med 50%, viser at utslippene til matinnkjøp kan endres med mellom +2 og -20%, avhengig av hva slags kjøtt (lavutslipps- eller høyutslipps) som blir redusert og hva man erstatter denne reduksjonen med.
Utslippsreduksjon på mellom 11 og 27%
Det fremgår av rapporten at ved å kombinere tiltak som adresserer kostholdsendringer, reduksjon av matsvinn og å skifte ut en del av kjøttet i blandingsprodukter med linser eller bønner, kan det oppnås en utslippsreduksjon på mellom 11 og 27% av de totale utslippene til offentlig matinnkjøp. Det tilsvarer en utslippsreduksjon på mellom 40 tusen og 100 tusen tonn CO2-ekvivalenter, ved umiddelbar implementering. Beregningen gjelder bare innkjøp hos kommuner og fylkeskommuner, og inkluderer ikke matinnkjøp til Staten eller Forsvaret, og fanger heller ikke opp mat hos kantiner som ikke er kommunalt eid.
Virkemidlet har ytterlige potensiale, heter det, ved at offentlige virksomheter kan påvirke utslipp i produksjon og andre ledd gjennom å stille innkjøpskrav som inkluderer utslippsreduksjon, og slike krav kan også påvirke utslipp utenfor Norge. Det ligger også et ytterligere potensiale i at virkemiddelet kan bidra til opplæring og inspirasjon hos individer som vil påvirke adferdsendringer og utslippsreduksjoner over tid.
Ulike etater, ulike tiltak
Utslippskutt gir ikke noe store konsekvenser for kostnadene, med mindre kjøtt erstattes i stor grad med belgfrukter. Det kan gi en kostnadsbesparelse på rundt 8%. Det er derimot en del viktige barrierer og forutsetninger for en slik måloppnåelse, og det er ikke en enkel løsning som passer alle. Ulike etater må ta ulike hensyn, inkludert helhetlig ernæring, økonomiske forhold og rutiner og vaner, som vil gjøre det enten lettere eller mer utfordrende å gjennomføre tiltak i f.eks. kantiner i videregående skoler enn i sykehjemsetaten.
Aksept vil variere for ulike tiltak, avhengig av hvor stor endringene vil være, konstateres det i Cicero-rapporten. Bl.a. er disse forholdene viktige for at tiltak kan gjennomføres med suksess:
De viktige forholdene
• Overordnet vedtak med tydelige målsetninger, kommunikasjon som gir god forståelse for hvorfor tiltak gjennomføres, og klare føringer for hvordan målene skal oppnås
• Involvering og tydelig ansvarstaking på de ulike nivåene i «kommandolinjen»
• Verktøy og rutiner for å dokumentere innkjøp må tilpasses klimahensyn for å kunne
bidra til økt forståelse og måloppnåelse.
• Matglede med fokus på gode smaker, og en helhetlig tilnærming med menyer som har «klima» og helsegevinster som positive bieffekter kan gi økt aksept for endringer i matinnkjøp.
Bli den første til å kommentere på "Beregninger: Kan kutte en fjerdepart av utslippene fra offentlige matinnkjøp"