En tvist om hva en kontrakt egentlig inneholdt og betød førte nylig til et tap i millionklassen for en leverandør. Det gjaldt betaling for tilleggstjenester, der partene sto steilt mot hverandre i spørsmålet om tolkning av en kontrakt. Ikke minst gjaldt det fordeling av risiko – både med hensyn til volum, kvalitet og pandemi-konsekvenser. Kilder sier til Anbud365 at dommen kan være en vekker for alle offentlige virksomheter som kjøper tjenester og betaler tilleggsfakturaer.
Saken for Oslo tingrett (21-027362TVI-TOSL/04) gjaldt kontrakter for vaskeritjenester etter anbudskonkurranser gjennomført av Sykehusinnkjøp. Nor Tekstil, som er den dominerende leverandøren av vaskeritjenester til offentlige virksomheter, hadde tatt ut søksmål mot en rekke helseforetak. Kravene fra Nor Tekstil var å få betalt for såkalte tilleggsytelser ut over hva man fant dekning for i kontrakten. Helseforetakene motsatte seg kravene og fremsatte i tillegg krav mot Nor Tekstil.
Omfang av fremmedelementer
Nor Tekstil hadde fremmet erstatningskrav mot helseforetakene som følge av Nor Tekstils arbeid med å fjerne fremmedelementer fra tøyet som skulle vaskes (eks. penner, dokumenter, ulikt medisinsk utstyr som sakser, penner, sprøyter). Selskapet mener helseforetakene ikke har overholdt plikten til å sikre at fremmedelementer er fjernet før tøy leveres til Nor Tekstil. Retten kom til at en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder ikke ville tolke dokumentasjonen i forbindelse med konkurransen slik at helseforetakene skulle ha utført en gjennomgang av tøyet tilsvarende den Nor Tekstil nå utfører, før det ble oversendt til vaskeriene.
Ingen eksplisitte klausuler
Et annet krav var knyttet seg til retting av tøy – om Nor Tekstil har plikt til å levere tilbake tøy innlevert til vask på vrangen først etter at tøyet er rettet tilbake, og uten
at dette gir selskapet ytterligere krav på vederlag. Det var enighet mellom partene om at kontraktene ikke har noen eksplisitte klausuler som regulerer problemstillingen. Oslo tingretts konklusjon ble at retting av tøy er innenfor Nor Tekstils plikter etter kontraktene, og at dette ikke utløser krav om ytterligere vederlag fra selskapet.
Smittevask
Nor Tekstil hadde også krevet vederlag for at selskapet etter utbruddet av pandemien utførte økt omfang av såkalt smittevask. Men heller ikke her vant leverandøren fram i retten.
Bli den første til å kommentere på "Fakturering av tilleggstjenester blankt avvist av domstolen"