Ordningen med «fritt behandlingsvalg» skal erstattes med «fritt behandlingssted», fremgår det av et høringsforslag som Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut. Det betyr ikke at anbudskonkurranser i helsevesenet er en saga blott. Det er de regionale helseforetakene som vurderer hvilke tjenester som settes ut på anbud, og i hvilket omfang. Også kommuner kan gjøre avtaler med private helsetjeneste-leverandører. Departementet tar sikte på at godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg avvikles fra 1. januar 2023.
Før 1. november 2015 hadde pasienter rett til fritt sykehusvalg. Det var en forutsetning at institusjonen enten var eid av et regionalt helseforetak eller hadde inngått avtale med et regionalt helseforetak. Med godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg ble pasientens valgrett utvidet til også å omfatte godkjente private institusjoner. Det ble samtidig understreket at det primære virkemiddelet for å kjøpe kapasitet fra private også fremover skulle være gjennom anbud.
I en evalueringsrapport fremgår det at kostnadskontrollen med godkjenningsordningen oppleves som vanskeligere enn anbudsavtaler, bare fordi sistnevnte har volumbegrensninger. Helseforetakene vil derfor ikke kjenne omfanget på forhånd som i en anbudsavtale. Utfordringen forsterkes av at flere av helseforetakene rapporterer om uforutsigbar behandlingslengde i disse godkjente institusjonene.
Fritt behandlingssted
Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles kunne velge mellom offentlige virksomheter og private virksomheter som har avtale med regionale helseforetak. I stedet for fritt behandlingsvalg etableres fritt behandlingssted.
Leverandørene innen fritt behandlingsvalg er ikke jevnt fordelt mellom ulike deler av landet. Leverandørene er i større grad lokalisert i Helse Sør-Øst sitt opptaksområde enn det befolkningsgrunnlaget skulle tilsi. Departementet mener det er uheldig at det er markedsforholdene og ikke behovet for helsetjenester som styrer hvor det etableres offentlig finansierte tilbud. Det legger ikke til rette for likeverdig tilgang til tjenester over hele landet.
Kan fortsatt drive
De foreslåtte endringer griper ikke inn i leverandørenes adgang til å drive virksomhet. De private godkjente leverandørene kan fortsette sin virksomhet mot betaling fra privatpersoner eller forsikringsselskaper. I tillegg kan de delta i anbudsrunder for levering av spesialisthelsetjenester til de regionale helseforetakene. Enkelte virksomheter kan også ha tilbud som faller inn under kommunalt ansvar, og kan dermed også potensielt inngå avtaler med kommuner.
En avvikling innebærer at midlene de regionale helseforetakene i dag bruker på pasientbehandling i denne ordningen, kan omprioriteres til pasientbehandling i egenregi eller gjennom kjøp fra private aktører gjennom anbud. Det er ikke mulig å anslå om avviklingen legger til rette for mer, mindre eller like mye pasientbehandling når denne skal utføres i egenregi eller gjennom anbud. Dette vil bl.a. avhenge av type behandling og varigheten for de ulike typene behandling.
Overgangsordning
Departementet mener det er behov for en overgangsordning som sikrer at pasienter som er i et behandlingsforløp hos de private godkjente leverandørene ved ikrafttredelsestidspunktet kan få fullført den påbegynte behandlingen, med mindre pasienten selv ønsker å fortsette behandlingen ved annen institusjon. Det må imidlertid settes et endelig tidspunkt for når pasienten må overføres til virksomhet som eies eller har avtale med det offentlige. Departementet foreslår derfor at overgangsordningen gjelder i seks måneder.
Bli den første til å kommentere på "«Fritt behandlingsvalg» forsvinner, ikke bruk av anbud i helsevesenet"