Det er høstet gode erfaringer med konkurranseutsetting av arbeidsmarkedstiltak, ifølge arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i et skriftlig svar til Stortinget. – Økt bruk av anskaffelser har åpnet for flere typer tiltaksleverandører, både kommersielle og ideelle aktører, slo han fast, og de aller fleste leverandørene vant kontrakt på grunn av god kvalitet og ikke på grunn av lav pris.
Arbeids- og sosialministeren gjorde i sitt skriftlige svar til Wiborg først et historisk tilbakeblikk:
Tilskuddsfinansierte forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter, også betegnet som skjermede virksomheter, vært dominerende leverandører av arbeidsmarkedstiltak. På 1990-tallet ble den aktive arbeidsmarkedspolitikken videreutviklet gjennom “arbeidslinja” som bl.a. innebar kjøp av arbeidsmarkedsopplæring (AMO) fra private leverandører. Det er på 2000-tallet gjennomført omfattende endringer i arbeidsmarkedstiltakene med sikte på mer bruk av ordinært arbeidsliv, forenkling, økt mangfold, økt kvalitet og tilpasning til regelverket for offentlige anskaffelser.
Flere typer tiltaksleverandører
– Økt bruk av anskaffelser ihht. anskaffelsesregelverket har åpnet for flere typer tiltaksleverandører, herunder både kommersielle og ideelle aktører, fremholdt statsråd Røe Isaksen. Tiltakene forbeholdt forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter, der oppdrag tildeles uten formell konkurranse, er i dag begrenset til arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Samtidig som forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter mottar tilskudd til AFT og VTA, deltar mange av disse i konkurranser om anbudsbaserte tiltak og vinner en betydelig andel av kontraktene.
Det er høstet gode erfaringer med konkurranseutsetting av arbeidsmarkedstiltak, ifølge arbeids- og sosialministeren. Proba Samfunnsanalyse har i flere rapporter evaluert anbudsutsettingen av avklarings- og oppfølgingstiltak som tidligere i stor grad var forbeholdt forhåndsgodkjente leverandører. De konkluderer med at Arbeids- og velferdsetaten organiserte prosessen på en hensiktsmessig måte og gjorde svært grundige vurderinger av de aller fleste elementene i gjennomføringen av konkurransen.
Kvalitet, ikke pga lav pris
– De aller fleste leverandørene vant kontrakt på grunn av god kvalitet og ikke på grunn av lav pris, heter det i statsrådens svar. Probas evaluering av oppfølgingstiltaket viser at overgangen til anbudskonkurranse både har gitt bedre resultater og lavere pris sammenlignet med de gamle oppfølgingstiltakene. Alle grupper, inkludert personer med nedsatt arbeidsevne, har fått økt sannsynlighet for å komme i arbeid med det nye oppfølgingstiltaket. Proba har også sammenlignet anbudsbasert oppfølgingstiltak med utvidet oppfølging i NAVs egen regi. De finner at sistnevnte har noe bedre resultater enn anbudsbasert oppfølgingstiltak, avhengig av deltakergruppe, men har samtidig vesentlig høyere kostnader. Oppsummert viser disse evalueringene at kvalitet og resultater er blitt bedre, og midlene benyttes mer effektivt etter overgang til anbudskonkurranse, dvs. at flere kommer i arbeid pr. krone.
Et ekspertutvalg (NOU 2020: 13), som har gjennomgått velferdstjenestene, viser til at økt bruk av anbudskonkurranse i arbeidsmarkedstiltakene har bidratt til å utvikle bestillerkompetansen og at konkurranse kan gi bedre ressursbruk for denne type tjenester. Imidlertid peker utvalget på særskilte problemstillinger og styringsutfordringer knyttet til de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene, ifølge statsråd Røe Isaksen.
Bli den første til å kommentere på "Gode erfaringer med konkurranseutsetting av arbeidsmarkedstiltak"