Det er fire områder der risikoen for korrupsjon og misligheter er høyest: bygge- og vedlikeholdsprosjekter, legemidler, medisinsk-teknisk utstyr og IKT. Her kan det være snakk om både ulovlig samarbeid med leverandører, tilpasning av kravspesifikasjoner og direkte underslag og tyveri, fremgår det av antikorrupsjonsprogrammet til Helse Midt-Norge. Det er også slik risiko knyttet til innovative anskaffelser.
Innkjøpsområdet er kjennetegnet av store beløp, komplekse prosesser og mange aktører i forbindelse med beslutning, anskaffelse, forvaltning og bruk, heter det i programmet. Når det gjelder innkjøp håndteres de fleste anskaffelsesprosessene av Sykehusinnkjøp HF. Det betyr at det er Sykehusinnkjøp som gjennomfører anbudsprosessene og forvalter avtaler i etterkant. Men helseforetakene i Helse Midt-Norge håndterer også en del innkjøp direkte, og er dermed utsatt for risiko for korrupsjon og misligheter i innkjøpsprosesser.
Utsatt for risiko
Konkrete risiko er knyttet til bl.a. innkjøp utenom rammeavtaler og ulovlige direkteanskaffelser, der leverandør velges ut fra kjennskap og vennskap, oppdrag som gis i bytte mot smøring og gjentjenester. Det kan også være snakk om anskaffelser/deler av anskaffelser til privat bruk. Risikoen er høyest i forbindelse med bygge- og vedlikeholdsprosjekter, legemidler, medisinsk-teknisk utstyr og IKT, og det kan her være snakk om både ulovlig samarbeid med leverandører, tilpasning av kravspesifikasjoner og direkte underslag og tyveri, fremgår det av antikorrupsjonsprogrammet.
Spesialisthelsetjenesten har tradisjonelt hatt tett kontakt med leverandører i legemiddelindustrien og øvrig leverandørindustri. Kontakten mellom ansatte i helseforetakene og industrien er i dag regulert i avtaler, men det er fortsatt på mange områder relativt tett direkte kontakt mellom operasjonelle innkjøpere/klinikere og leverandør, og:
Innkjøpere kan påvirkes
– På grunn av et komplisert regelverk er det her en risiko for at innkjøpere blir påvirket til å kjøpe og bruke enkelte leverandørers utstyr, for eksempel gjennom at disse tilbyr kurs og andre faglige fordeler i bytte. Det kan også være risiko knyttet til gaver og utgiftsdekning. Tidligere var det vanlig at mye av etterutdanning for ansatte i spesialisthelsetjenenesten foregikk i regi av leverandører. Det er en risiko knyttet til at bortfall av kompetanseutviklingsmidler er ikke finansiert opp tilstrekkelig fra helseforetakenes side.
Det er også risiko for korrupsjon og misligheter knyttet til innovative anskaffelser, fremholder helseforetaket i sitt antikorrupsjonsprogram. Mange aktører og mangelfulle prosessbeskrivelser for å sikre ivaretakelse av formelle krav, samt at Helse Midt-Norge mangler føringer i forhold til samarbeidsavtaler med eksterne aktører på innovasjonsområdet, bidrar til denne risikoen. Et eksempel kan være utprøving av produkter i avdeling etter avtale med leverandør i bytte mot penger i avdelingens kurspott, noe som er uheldig i en konkurransesituasjon.
Viktig i innovasjonsprosjekter
– I innovasjonsprosjekter er det viktig å skille mellom deltakelse i innovasjonsfasen og i det etterfølgende anskaffelsesprosjektet. Bevissthet om hva som er åpen og lukket informasjon i deling med leverandører er sentralt, og fokus på når i en prosess anskaffelsesregelverket kobles inn, heter det.
Såkalte innovative anskaffelser må og skal på lik linje forvalte og forholde seg til anskaffelsesregelverket som i anskaffelser som ikke betraktes som innovative. Akkurat samme krav til vurdering av konkurranse og prosedyrer og kontrakter gjelder for innovative anskaffelser som for alle andre type anskaffelser. Det viktigste i en innovativ anskaffelse, som i andre typer anskaffelser, er en kontrakt. Inngåelse av kontrakter som sier noe om hva samarbeidet og ev leveranser skal inneholde hindrer korrupsjon og mislighold av regelverket. Problemet knyttet til korrupsjon og mislighold som omtales i denne artikkelen handler om evnen til/kompetanse til å vurdere grensen for når et ev samarbeidsprosjekt innen f.eks. utvikling/FoU går over til å bli/bør bli en anskaffelse av en konkret leveranse som sørger for konkurranse og likebehandling i markedet, hvis dette allerede ikke er kontraktsfestet. Størrelsen på pengene som forflyttes fra offentlig oppdragsgiver og privat leverandør bestemmer konkurranseutsetting. Helseforetaket skriver greit om utfordringene knyttet til dette og hva som skal til for å unngå at anskaffelsesregelverket ikke følges (de ser utfordringen selv), utfordringen er nok at dette ikke er tilstrekkelig kjent ute blant helsefag-ansatte – Anskaffelseskompetanse bør derfor få “større plass” også i helseforetakene.