Innleie av vikarer – tøft å få forståelse for strenge og stringente krav

Det har vært en krevende prosess å etablere forståelse for strenge og stringente krav og etterlevelse av kravene i rammeavtalene blant vikarbyråene. I perioder har vært svært krevende å «å stå gjennom» oppfølgingsrutinene.  Dette kommer frem i en rapport om helsevikarer til landets sykehus. Gjennom årenes løp, heter det, er fem rammeavtaler avviklet som følge av revisjoner og oppfølging av leverandørene i tillegg til syv leverandører som har bedt om å få trekke seg fra rammeavtalene.

For en tid tilbake kom felles rapport fra de fire regionale helseforetakene om bruk av helsepersonellvikarer. Andelen bruk av innleide helsepersonellvikarer utgjør om lag 0,4% til 0,8% av alle vakter i helseforetakene. Forbruk av helsepersonellvikarer er høyest i ferie- og hellig-høytidsperioder. Det kan også være behov for å øke kapasiteten for enkelte fagområder.

I 2013 brukte foretakene samlet 650 mill i til vikarer – i 2018 er det økt til 800 mill. Når det gjelder antallet timer peker pilen nedover, bortsett fra når det gjelder Helse Nord. Det dreier seg om bl.a. sykepleier- og legespesialisttjenester.

Stilt strenge krav

I samtlige anskaffelser av vikartjenester fra bemanningsbyråer som er gjennomført av Sykehusinnkjøp HF for spesialisthelsetjenesten, er det stilt strenge krav. Det er for å sikre at de bemanningsbyråene som skal få anledning til å delta, kan levere vikarer med rett kompetanse i overenstemmelse med norsk lovgivning, fremgår det av rapporten.

I avtalene som er etablert mellom leverandører og spesialisthelsetjenesten, er det en rekke reguleringer for å sikre at det leveres vikarer med den nødvendige kompetanse etter arbeidsmiljølovens regler om arbeids- og hviletid, samt at vikaren mottar korrekt lønn. De regionale helseforetakene og Sykehusinnkjøp har fra 2009 etablert omfattende rutiner og prosedyrer for å sikre at det er tydelige forventninger til vikarbyrå som skal levere helsepersonell vikarer.

Krevende å etablere forståelse

Det heter i rapporten at det har vært en krevende prosess å etablere forståelse for strenge og stringente krav og etterlevelse av kravene i rammeavtalene blant vikarbyråene. Det er lagt ned et betydelig arbeid over lang tid som viser at krav og rutiner som er etablert er velfungerende og virker etter sin hensikt. De vikarbyråene som ikke etterlever kravene og forventningene som er lagt til grunn i rammeavtalene, får avsluttet sine rammeavtaler.

De regionale helseforetakene og Sykehusinnkjøp følger opp rammeavtalene med enkelte vikarbyråene på en god og profesjonell måte, ifølge rapporten, der det også heter at det er gitt tilslutning til de strenge krav i rammeavtalene og deres oppfølging av rammeavtalene, selv om dette i perioder har vært svært krevende å «å stå gjennom» disse rutinene.

I de tilfeller rammeavtaler er terminert har det ført til omfattende omtale i media, og i enkelte særlige tilfeller et vedvarende press mot de regionale helseforetakene over år poengteres det i rapporten. På tross av dette har de regionale helseforetakene og Sykehusinnkjøp valgt å opprettholde de strenge og nødvendige krav i rammeavtalene og tydelig og tett oppfølging av vikarbyråene. Gjennom årenes løp er fem rammeavtaler avviklet som følge av revisjoner og oppfølging av leverandørene i tillegg til syv leverandører som har bedt om å få trekke seg fra rammeavtalene.