Kaffeanskaffelser: Muligheten for å fremme respekt for menneskerettigheter brukes ikke nok

For at det skal være mulig å etterleve lovkravet om å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter, kreves det at det stilles krav til bærekraftig produksjon ved kaffeanskaffelser. Som situasjonen ser ut per dags dato, brukes ikke denne muligheten nok, fastslår seniorrådgiver Jenny Ählström i DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) overfor Anbud365.

Offentlige virksomheter har en viktig rolle i å fremme bærekraftige innkjøp der hensyn er tatt til ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden, fremholder hun. Ved å stille krav til bærekraftig produsert kaffe, kan de bidra til å forbedre arbeidsforholdene i leverandørkjeden og redusere miljøpåvirkningen.

Kaffe aller først

I Norge, som har verdens – etter Finlands – mest kaffetørste folk, drikker en gjennomsnittlig ansatt i staten omtrent 700 kopper kaffe per år. Norge kommer på andre plass – etter Finland – som mest kaffedrikkende nasjon, men første plass når det gjelder antall ansatte i offentlig sektor. Dette betyr at, med over 850 000 ansatte i offentlig sektor, drikkes det totalt rundt 595 millioner kopper kaffe årlig. Dette tilsvarer 17 millioner kaffepakker, som er 1 200 lastebiler kaffe. Dette er en stor, samlet innkjøpsmakt. Denne innkjøpsmakten bør benyttes bedre for å påvirke kaffeindustrien i en bærekraftig retning.

Kaffe kjøpes inn av absolutt alle offentlige virksomheter, og det bør være det høyrisikoproduktet som man sikrer bærekraftig produksjon av aller først. Merkeordninger finnes på leverandørmarkedet, og annen type dokumentasjon er også tilgjengelig, sa Bård Aune fra Kaffebryggeriet på møtet. Han påpekte at mange kunder fra offentlig sektor prioriterer lav pris og ser på innkjøp av kaffe som en administrativ oppgave. Han understreket at kvalitet, inkludert bærekraftig produksjon, må vektes høyere.

Fremme bærekraftig produsert kaffe

Kaffe er oppført på DFØs høyrisikoliste på grunn av den svært høye risikoen for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden. Dette inkluderer slavearbeid, barnearbeid, miljøødeleggelser og sult. Ved å stille krav til bærekraftig produsert kaffe, kan offentlige virksomheter bidra til å redusere slike brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Noe som Kristin Oishi fra Fairtrade fortalte om på nettverksmøtet. Hun er seniorrådgiver i Fairtrade og fortalte om Fairtrade-byene og hvordan de kjøper Fairtrade-produkter som et ledd i å støtte bøndene og fremme at prisen for kaffe ikke er under et leveinntektsnivå for ekstrem fattigdom, som er tilfelle for majoriteten av verdens 25 millioner kaffebønder.

På DFØs nettverksmøte var også Andrés Lopéz, seniorrådgiver i Etisk Handel Norge. Han forklarte forskjellene mellom merkeordninger og sertifiseringsordninger og understreket hvor viktig det er å forstå disse forskjellene for å kunne gjøre informerte valg.

Glemmer at kaffe er høyrisikoprodukt

Det var Ragnhild Lunner og Elisabeth Sandnes, begge jurister og seniorrådgivere i DFØ, som presenterte oppdateringen av den nye veiledningen om merkeordninger og hvordan kriterieveiviseren fungerer. De anbefalte oppdragsgivere å stille krav eller bruke tildelingskriterier for bærekraftig produsert kaffe.

Anskaffelsesundersøkelsen viser at det bare er 8 % som bruker kravspesifiseringer og 13 % som bruker tildelingskriterier. Dette gjelder alle typer høyrisikoanskaffelser, slik at tallene kan være enda lavere når det gjelder kaffeanskaffelser. – Det ser altså ut som altfor stort fokus er på pris og at innkjøperne glemmer at kaffe er et høyrisikoprodukt, sier Ählström.

DFØ kommer til å fortsette å ha fokus på kaffe og oppdatere veiledning og kriterieveiviseren for å vise hvordan krav og kriterier kan brukes for å fremme bærekraftig produksjon. Et webinar for å presentere den nye veiledningen planlegges til oktober.