Kan gi store negative følger for privat næringsliv å reservere kontrakter for ideelle

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) foreslår i et høringsnotat at det innføres en forskriftsbestemmelse som fastsetter at det er adgang til å reservere anskaffelser av helse- og sosialtjenester i norsk rett. Forslaget kan potensielt ha store negative konsekvenser for det private kommersielle næringslivet som leverer helse- og sosialtjenester, da disse ikke lengre kan delta i enkelte konkurranser, skriver departementet.

Fristen for å sende inn høringssvar er 23. november 2018.

Reglene i anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften del I og del IV vil fortsatt gjelde for konkurransene, inkludert kravet om kunngjøring. Det vil bare være tillatt å reservere anskaffelsene der konkrete vilkår er oppfylt. Bestemmelsen som departementet foreslår, er en kan-bestemmelse, og oppdragsgivere må derfor ikke reservere konkurranser for ideelle aktører om dette ikke er ønskelig.

Reservasjonsadgangen er ment å ivareta ideelle organisasjoner og deres særegenheter, som antas å stå i fare for å gå tapt ved tradisjonelle anbudskonkurranser. Ideelle aktører oppfattes som viktige bidragsytere i leveringen av velferdstjenester, i tillegg til det offentlige og kommersielle aktører. Ved å legge til rette for at ideelle aktører kan levere gode velferdstjenester, antas det at det skapes en større bredde og variasjon i det totale velferdstilbudet, en velferdsmiks.

Negative konsekvenser

På den annen side, heter det i høringsnotatet, vil en innføring av en slik forskriftsbestemmelse være en regulering som fører til mindre konkurranse om fordelingen av offentlige kontrakter. Forslaget vil ha negative konsekvenser for det kommersielle private næringslivet som leverer helse- og sosialtjenester, da disse ikke lengre kan delta i enkelte konkurranser.

Aktørene som nyter godt av reservasjonsadgangen vil kunne oppnå en monopol- eller oligopolgevinst, som kan føre til høyere priser og dårligere kvalitet på velferdstjenestene som leveres til samfunnet, sammenliknet med om disse ikke hadde et slikt konkurransefortrinn. Manglende konkurranse kan også, fremholder NFD, føre til at det offentlige må betale mer for sine kontrakter om leveranser av helse- og sosialtjenester, sammenliknet med om leveransen utsettes for et konkurransepress uten særfordeler. Dette kan til syvende og sist innebære at skattebetalernes byrder øker. På den annen side kreves det fortsatt konkurranse mellom de ideelle aktørene, slik at leveransen likevel utsettes for et visst konkurransepress.

Er reservasjon hensiktsmessig?

I tillegg til at oppdragsgiveren må vurdere om vilkårene for reservasjonsadgang er oppfylt før man utlyser en reservert konkurranse, gjør departementet oppmerksom på at oppdragsgiverne også bør vurdere om reservasjon er hensiktsmessig i det konkrete tilfellet. I denne sammenheng er det særlig sentralt å vurdere i hvilket omfang de negative konsekvensene av forslaget slår til dersom den aktuelle konkurransen reserveres. I noen markeder vil det eksempelvis ikke være fornuftig å reservere fordi det ikke er nok ideelle aktører til å oppnå tilstrekkelig konkurranse om kontrakten.

Nærings- og fiskeridepartementet ber særlig om innspill på den foreslåtte definisjonen av ideelle organisasjoner.  Det finnes ikke i Norge en lovfestet og enhetlig definisjon av hva som utgjør en ideell organisasjon. Departementet foreslår at ideelle organisasjoner etter anskaffelsesregelverket skal forstås som organisasjoner som arbeider utelukkende for et sosialt formål for felleskapets beste og som reinvesterer eventuelt overskudd tilbake til organisasjonens formål. Etter departementets oppfatning må hva som utgjør en ideell organisasjon etter disse vilkårene vurderes konkret, ut fra formålet med organisasjonen og bruken av et eventuelt overskudd fra denne.