En arbeidsgruppe i Tromsø kommune som fikk i ansvar å bestille smittevernutstyr, forteller om kaotiske tilstander de første månedene etter pandemiutbruddet. De visste tidlig at det var leverandører man ikke kunne stole på, men ikke hvem de var. Å vite hva som er gode og dårlige tilbud er vanskelig. Det har vært en uoversiktlig situasjon med mange useriøse aktører å forholde seg til, heter det.
VG skrev om denne saken først.
Da koronaviruset rammet landet, skulle staten sikre at ingen kommuner gikk tomme for utstyr. Derfor fikk leverandører av smittevernutstyr beskjed om å prioritere statens bestillinger til et nasjonalt beredskapslager. Totalt har kommunen fått omtrent ti prosent av sitt totale behov for smittevernutstyr dekket gjennom statens nasjonale ordning.
Tromsø kommune bestilte flere hundre tusen munnbind til 1,2 millioner kroner. Da flyet kom til Norge ringte leverandøren Norengros og fortalte at munnbindene var gått til det nasjonale lageret. Da følte kommunen at bestillingen deres ble kuppet.
Bestilt for 20 mill.
Det ble gjort bestilling av smittevernutstyr for drøyt 8,2 millioner kroner i regi av i perioden 20. mars og 1. mai. I alt lyder den samlede bestilling fram til medio august 20 millioner kroner. En del av dette gjelder bestillinger som skal sikre kommunen i tiden fremover og således ikke er levert ennå. Beskjeden var at kommunen skulle klare seg selv og hvis de trengte noe mer, skulle kommunen få hjelp fra det nasjonale lageret
Den første tiden etter pandemiutbruddet ble opplevet som «veldig kaotisk». Det var veldig hektisk hos de som jobbet med dette. Det ble brukt veldig mye tid på å sjekke at produktene som kom inn overholdt de norske og europeiske standardene. De visste tidlig at det var leverandører man ikke kunne stole på, men ikke hvem de var. Vedkommende som skulle bestille varene ble gjerne sittende i telefonen fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. Lunsj og møter måtte avbrytes når leverandørene plutselig tok kontakt fordi de hadde funnet utstyr til kommunen. Da måtte informasjon innhentes før bestilling kunne legges inn. I ettertid har de erfart at ikke alt utstyret tilfredsstilte de nasjonale kravene.
Tok saken i egne hender
Seksjonsleder for anskaffelser i Tromsø kommune, Hanne M. Krogstad, bekrefter at kommunen måtte ta saken i egne hender og bestille utstyr selv for å dekke behovet.
– Vi har selv tatt kontakt med leverandørmarkedet og skaffet det som vi har hatt behov for, sier hun.
Seksjonslederen forteller at kommunes arbeidsgruppe for innkjøp av smittevernutstyr har brukt mye tid og ressurser på å sortere ut seriøse og useriøse aktører. Kommunen takket også nei til henvendelser fra enkelte tilbydere fordi prisene var for høye.
Bli den første til å kommentere på "Kaotiske innkjøps-tilstander de første månedene etter pandemiutbruddet"