Et utvalg skal foreslå tiltak som utraderer kommersielle aktører i norsk velferdstjeneste, men en mulighet utvalget har fått i oppdrag å se på, er en tilnærmet «svensk løsning». Der betyr at kommersielle får være med, bl.a. i anbudskonkurranser, men blir underlagt strenge restriksjoner med hensyn til forvaltning av overskudd – i hovedsak skal slikt pløyes tilbake til driften, ikke til eierne. Da blir ventelig heller ikke de store kapitalinteressene lenger spesielt interesserte.
Utvalget skal levere delutredningen med forslag om juridisk definisjon av ideell virksomhet innen juni 2023, sluttrapport innen 1. juni 2024.
I dag finnes det ikke en enhetlig rettslig definisjon av hva som utgjør en «ideell» aktør. Ulike regelverk, som anskaffelsesforskriften, skatteloven, merverdiavgiftsloven og lov om register for frivillig virksomhet, har bestemmelser med relevans for ideell virksomhet, heter det, men noen nasjonal definisjon av hva en ideell aktør i velferdssektoren skal være finnes ikke. Tidligere utredninger har foreslått at det skulle opprettes et nasjonalt register over ideelle aktører.
Tre eksempler
I mandatet gis det tre eksempler på hvorledes en eventuell utfasing av kommersielle aktører i ulike velferdstjenester kan skje. To av dem har begge null-profitt som premiss, mens den tredje åpner for fortsatt kommersiell drift, men sterkere regulering av disponering av overskudd blant kommersielle aktører.
Ett av «null-profitt»-eksemplene innebærer at driften av de aktuelle tjenestene som i dag skjer i regi av kommersielle aktører, fullt ut skjer i offentlig egenregi, dvs. i regi av de statlige organer og kommunene som er ansvarlig myndighet for tjenestene.
Ideell drift
Det andre null-profitt»-eksemplet dreier seg om ideell drift. Private leveranser av velferdstjenester forbeholdes utelukkende ideelle organisasjoner, jf. reservasjonsadgangen i anskaffelsesforskriften i dag.
Men regjeringen ønsker også å få utrede et tredje alternativ – i tillegg til oppfølgingen av Stortingets vedtak: Det siste alternativet tar utgangspunkt i at det fortsatt vil kunne være innslag av kommersielle aktører på noen områder, men at virksomheten reguleres i sterkere grad for å hindre at offentlige midler lekker ut i uintenderte høye fortjenestenivåer, og sikre offentlig innsyn og kontroll.
Fem forhold
Det understrekes i mandatet at det særlig er fem forhold som utvalget skal se nærmere på. Blant disse konsekvenser for lov- og regelverk, inklusive EØS-rettslige rammer, reglene om offentlig støtte og reglene om offentlige anskaffelser.
Bli den første til å kommentere på "Kommersielle i velferdstjenester – utraderes eller strengt reguleres?"