Ordfører og sentrale personer er opptatt av lokalmat og behov for mer salg og foredling lokalt. Men en undersøkelse viser at mange lokalmatprodusenter møter stengte dører når de forsøker å selge til offentlige virksomheter i kommunen. Slik er situasjonen i Levanger kommune, etter hva Anbud365 erfarer. Men ikke ulikt hva det er i andre kommuner: Et av funnene i OsloMets forskningsprosjekt «Kjøp bærekraftig» peker på noe av det samme dilemmaet.
I et intervju med forskning.no, sier forsker Kristin Reichborn-Kjennerud, som leder prosjektet, at et av funnene i prosjektet så langt er at flere kommuner som deltar hindres av kontrakter kommunen selv har inngått når det er snakk om å kjøpe bærekraftig og lokalt. Og av politikken kommunen selv fører. Noen av barrierene handler bl.a. om at flere leverandører og flere avtaler kan bety økt ressursbruk for kommunene og dermed høyere kostnader knyttet til innkjøp. Forskeren forteller også at det kan være krav i kunngjøringene som bare store leverandører kan innfri, og at det kan være vanskelig å stille kvalitetskrav i kontrakter.
Samtidig kan det også være grunner til at kommunen ikke ønsker at den enkelte barnehage eller skole selv skal være ansvarlig for visse typer anskaffelser, bl.a. fordi det kan bli for krevende. Og noen barnehager og skoler er heller ikke nødvendigvis interesserte i å kjøpe inn selv.
Om prosjektet «Kjøp bærekraftig»
11 – 12 kommuner er med i prosjektet, likeledes OsloMet selv (statlig virksomhet), KS og DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). Professor Finn Arnesen ved det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo deltar som anskaffelses-ekspert. Formålet er å se på hvordan de kan gjøre mer bærekraftige innkjøp av matvarer og catering. Prosjektet startet opp i 2020 og er finansiert av Norges forskningsråd.
Kjøp bærekraftig-prosjektet skal analysere måten innkjøpsavdelinger i kommunene og OsloMet kjøper mat, inkludert kantine-, catering- og møtemat. Prosjektet skal bidra til å sikre god kvalitet til riktig pris, øke antall tilbydere, gi muligheter for lokale leverandører til å delta i offentlige anbudskonkurranser, måle brukertilfredshet mm.
Dele opp
All mat trenger heller ikke å slås sammen i en avtale. Hvis kommunene deler opp innkjøp av ulike typer mat, vil kommunen heller ikke nå opp til terskelverdiene like lett, sier Reichborn-Kjennerud. Deler av større kontrakter kan altså også unntas og forbeholdes sesongmat, som da lettere kan være lokalmat. Da hadde fleksibiliteten for kommunene blitt mye større. – Mange av deltakerne prøver ut nye løsninger, men flere forteller at strukturelle hindringer gjør det utfordrende. Handlingsrommet for å handle lokalt og bærekraftig kan være krevende å omsette i praksis, sier Reichborn-Kjennerud i intervjuet.
Levanger
Det er Levanger Lokalmat som har gjort en liten undersøkelse blant lokalmatprodusenter i og omkring Levanger kommune. Den avdekker at en del i større eller mindre grad har forsøkt å ta kontakt med offentlige institusjoner (sentralt i kommunen eller enkelt-institusjoner). Blant begrunnelsen som er gitt for at produsentene ikke kan levere er at kommunen er låst til en kontrakt, at det er usikkerhet om sesongvarer, at man ikke vet hvordan man kan kjøpe inn slike produkter og at det er for komplisert/dyrt å kjøpe fra de små.
Kommunen har hatt fokus på FNs bærekraftsmål om redusert matsvinn og Anbud365 er kjent med at ordfører og sentrale personer er opptatt av lokalmat og behov for mer salg og foredling lokalt. Derfor har lokalmatprodusentene opplevd det som et paradoks at døra har vært stengt inn til det offentlige, som også er den største bedriften i kommunen og innkjøper av mat.
DFØ har meldt sin interesse for Levanger i forbindelse med sitt prosjekt for å forbedre sin veiledningsside om kategorien mat og måltidstjenester , og som deltar i OsloMet-prosjektet.
Bli den første til å kommentere på "Kommune-politikere vil ha lokalmat – lokale produsenter møter stengte dører"