Koronakrisen har medført at offentlige innkjøpere jobber tett og intensivt med private leverandører på en helt annen måte enn vanlig. En rekke ulike norske produksjonsvirksomheter og leverandører av videokonsultasjonsløsninger rettet mot helsetjenestene har opplevd en enorm vekst. Det vil i etterkant av korona-krisen bli interessant å se om nye disse nye måtene å jobbe på, vil bidra til å skape varige endringer i samhandlingen mellom offentlig og privat sektor i den norske helsesektoren. Dette skriver Menon Economics i en fersk rapport.
I 2016 gikk de toneangivende aktørene innen helsenæringen i Norge for første gang sammen for å utarbeide en rapport hvor målet var å beskrive hele den norske helsenæringen i tall. Årets rapport – «Helsenæringens verdi 2020» – er den fjerde i rekken. Rapportens innhold står Menon Economics ansvarlig for. Oppdragsgiver er et bredt sammensatt konsortium av organisasjoner i helsesektoren står bak rapporten
I årets rapport fremgår det at det er særlig er to ting bedriftene som leverer til helsevesenet, etterspør for å sikre videre vekst. Det ene er markedstilgang – bedriftene i helsenæringen, både industri- og behandlingsbedriftene, trekker frem tilgang til offentlige anbud og konkurranse på like vilkår som den største flaksehalsen for videre vekst. Det er særlig mindre bedrifter og selskaper med inntekter fra både inn- og utland som opplever tilgangen på offentlige anbud som dårlig, heter det.
Anskaffelser i helse og omsorg
Helse og omsorg er den nest største utgiftsposten i offentlige anskaffelser målt i kroneverdi. Dette området utgjorde eksempelvis 74 mrd. kroner i 2018. Av dette var i overkant av 22 mrd. investeringer. De største utgiftspostene var sykehustjenester på 48 mrd., legetjenester på 10 mrd., samt FoU på 7 mrd. kroner. Investeringer utgjorde 30% av de totale anskaffelsene for helse- og omsorgsområdet. Dette er lavere enn til-svarende andel for alle offentlige anskaffelser (38%), skriver Menon i rapporten.
Samtidig er helse- og omsorgs-sektoren kanskje den sektoren med det største behovet for effektiviserende innovasjoner. Dette på bakgrunn av de forventede økte kostnader og kvalitetskrav i befolkningen, og:
Et «kinderegg»
– Innovative offentlige anskaffelser er «kinderegget» som kan bidra til å løse de ovennevnte utfordringene. Ved å benytte det offentliges markedsmakt kan det offentlige som et «lead market» skape nye løsninger som markedet og bedriftene alene ikke klarer å utvikle, på bakgrunn av manglende etterspørsel.
Menon påpeker at til tross for et betydelig fokus på innovasjon i offentlige anskaffelser har det offentlige en lang vei å gå mot å i større grad anskaffe nye innovative løsninger. Dette begrunnes som regel i manglende risikoavlastning for de offentlige institusjonene selv.
Koronakrisen
Koronakrisen har medført at betydelig deler av det eksisterende anskaffelsesregelverket er midlertidig tilsidesatt og at offentlige innkjøpere (som Sykehusinnkjøp) jobber tett og intensivt med private leverandører på en helt annen måte enn vanlig. Det er i løpet av svært kort tid inngått avtaler med en rekke ulike norske produksjonsvirksomheter og leverandører av videokonsultasjonsløsninger rettet mot helse-tjenestene har opplevd en enorm vekst. – Det vil i etterkant av krisen bli interessant å se om disse nye måtene å jobbe på, både i anskaffelser og i pasientbehandlingen, vil bidra til å skape varige endringer i samhandlingen mellom offentlig og privat sektor i den norske helsesektoren, skriver Menon i rapporten «Helsenæringens verdi 2020».
Bli den første til å kommentere på "Korona-krisen: Kan sette varige spor i innkjøpspraksis i helsevesenet"