Leverandører til det offentlige kan også i tiden fremover – etter at Norgesmodellen er vedtatt, risikere å møte en flora av regionale og lokale seriøsitetsmodeller. Norgesmodellen skal ikke erstatte disse, men tvert imot leve side om side med dem. – Dette kan være uheldig, i forhold til hensikten med en felles seriøsitetsmodell, hvor det er særlig viktig at innholdet er kjent for leverandørmarkedet, skriver Sykehusinnkjøp i sin høringsuttalelse til forslaget til Norgesmodellen.
Høringsfristen for regjeringens forslag til endringer i regelverket om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften er nå utløpt. Det dreier seg om å legge til rette for bruk av Norgesmodellen, fase 1, som et verktøy i kampen mot de useriøse aktørene på det offentlige markedet.
I regjeringens høringsnotat blir det understreket at kommuner, fylkeskommuner og andre aktører fremdeles vil kunne ha egne innkjøpsmodeller. Blant de 16 uttalelsene som i skrivende stund er publisert på Nærings- og fiskeridepartementets nettsider, er sju fra kommuner og fylkeskommuner. Ingen av disse problematiserer at det skal være ok å benytte egne «modeller» ved siden av Norgesmodellen.
Flere seriøsitetsmodeller
Selv om det er betydelig grad av overlapping mellom Norgesmodellen og de ulike lokale og regionale modellene som er i bruk, er det forskjeller. Leverandørene må dermed regne med å møte noe ulike krav avhengig av hvor de leverer tilbud.
Sykehusinnkjøp tar opp denne problemstillinger i sin høringsuttalelse. – Det er forståelig at regjeringen er varsom med å rokke ved systemene til dem som allerede har etablert og skreddersydd sine egne seriøsitetsmodeller. Det er likevel et sterkt motiv bak etableringen av Norgesmodellen at det offentlige innkjøpsmiljøet skal ha en lik modell, slik at de opptrer med mest mulig like krav overfor leverandørmarkedet, heter det.
Må presiseres nøye
Sykehusinnkjøp HF ser et behov for at det må presiseres nøye hvordan egne seriøsitetsmodeller skal anvendes parallelt med Norgesmodellen, for dem som ønsker å benytte sin egen: – Uten en slik ramme vil Norgesmodellen kunne ende opp med å bli til en «minstestandard», som ikke praktiseres som en felles, samlende og komplett seriøsitetsmodell for offentlige innkjøp. Da blir det i praksis ikke mulig å henvise til Norgesmodellen som et spesifikt sett av krav og regler ved offentlige anskaffelser, siden mange vil bruke sin egen tilpassede seriøsitetsmodell, påpeker Sykehusinnkjøp, og:
– Dette kan være uheldig, i forhold til hensikten med en felles seriøsitetsmodell, hvor det er særlig viktig at innholdet er kjent for leverandørmarkedet.
Bli den første til å kommentere på "Kritisk til mange seriøsitetsmodeller ved siden av Norgesmodellen"