Et offentlig oppnevnt utvalg – Avkommersialiseringsutvalget – har foreslått en definisjon av ideelle velferdsaktører. Denne definisjonen, mener utvalget må kunne brukes på tvers av ulike regelverk og ordninger i offentlig finansierte velferdstjenester. Men i sitt høringssvar sår KS tvil om det: Det er f.eks. ikke gitt at anskaffelsesreglenes definisjon av ideell virksomhet bør være avgjørende i andre sammenhenger hvor man måtte ønske å prioritere eller på annen måte positivt særbehandle ideelle virksomheter, heter det.
«NOU 2024: 1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører,» er første del-utreding fra det såkalte Avkommersialiseringsutvalget. Det ble nedsatt etter et politisk ønske om prioritering av ideelle aktører fremfor kommersielle aktører. Utvalgets oppdrag er å utrede hvordan kommersiell drift av ulike skattefinansierte velferdstjenester kan fases ut eller reguleres strengere. I denne første delutredningen fremmes forslag til en juridisk definisjon av ideelle driftsformer i offentlig finansierte velferdstjenester, og en skisse til registreringsløsning.
Definisjon av ideelle
I sitt høringssvar peker KS på at utvalget ikke er nedsatt som et lovutvalg. Heller ikke fremgår det av mandatet hvordan utvalgets forslag til en juridisk definisjon skal benyttes. Utvalget har tolket oppdraget slik at det skal foreslås en definisjon som kan fastsettes i lov, men fremmer ikke forslag til en konkret lov/lovendring, konstaterer KS.
På denne bakgrunn mener utvalget at en definisjon av ideelle velferdsaktører må kunne brukes på tvers av ulike regelverk og ordninger i offentlig finansierte velferdstjenester. Det innebærer at definisjonen som foreslås skal kunne benyttes både for anskaffelser, tilskudd og andre avtaler mellom offentlige myndigheter og ideelle velferdsaktører, poengterer KS. Definisjonen skal bidra til å avgjøre hva som f.eks. kan regnes som en ideell privat barnehage, en ideell privatskole, en ideell barnevernsaktør, et ideelt sykehjem, et ideelt asylmottak eller et ideelt arbeidsmarkedstiltak.
Virke innskrenkende
Som utvalget peker på, har flere lover og forskrifter bestemmelser hvor det har betydning om virksomheten i større eller mindre grad er av «ideell» karakter. Anskaffelsesforskriften gir f.eks. i § 30-2a en viss mulighet til å reservere kontrakter for «ideelle organisasjoner».
Det er, fremholder KS, f.eks. ikke gitt at anskaffelsesreglenes definisjon av ideell virksomhet bør være avgjørende i andre sammenhenger hvor man måtte ønske å prioritere eller på annen måte positivt særbehandle ideelle virksomheter. Det kan også være en risiko for at å f.eks. legge anskaffelsesregelverkets definisjon til grunn, kan virke innskrenkende på det nasjonale handlingsrommet på områder hvor EØS-reglene ikke binder definisjonen. På denne bakgrunn er det et spørsmål om den definisjon som Avkommersialiseringsutvalget foreslår, er ment å erstatte definisjonen i annet regelverk.
Statlig erstatningsansvar
Utvalget tar dessuten til orde for at en registreringsløsning bør etableres, og at oppgaven legges til en nasjonal godkjenningsmyndighet. Samtidig understrekes det at hverken definisjonen eller registerløsningen isolert sett kan benyttes som grunnlag for særbehandling av ideelle aktører, for eksempel i en anskaffelse.
Det tas også til orde for at registerløsningen gis såkalt «positiv troverdighet». Det vil si at aktører som bruker registeret – f.eks. en innkjøper som ønsker å reservere en utlysning for ideelle aktører – kan legge til grunn at virksomheter som er oppført i registeret juridisk sett oppfyller vilkårene for å være en ideell aktør. Siden det er den enkelte innkjøper som er ansvarlig dersom aktøren likevel ikke tilfredsstiller vilkårene for å være en ideell aktør, peker utvalget på at en løsning kan være at staten pålegges et objektivt erstatningsansvar for tap innkjøpere påtar seg dersom det skulle vise seg at en virksomhet var urettmessig innført i registeret.
Bli den første til å kommentere på "KS sår tvil om «universell bruk» av foreslått definisjon av ideelle"