Forslag til fire standardformulerte krav som offentlige oppdragsgivere kan bruke ved anskaffelse av måltidstjenester er nå på høring fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Kravene er tilpasset anskaffelse av kantinetjenester, men kan også legges til grunn ved catering og møtemat – med noe tilpasning. DFØ stiller krav til leverandøren om tilbud av klimavennlig mat, og om tiltak som påvirker gjestene til å velge dette. Salg av klimavennlig skal måles og lærlinger skal delta i utførelsen av kontraktsarbeidet.
Kravene supplerer øvrige krav og veiledning innenfor bærekraftig mat. I denne innspillsrunden er kravene rettet mot anskaffelser av tjenester hvor det serveres mat, såkalte måltidstjenester (f.eks. kantinetjenester). Kravene som foreslås i høringen er tilpasset anskaffelse av kantinetjenester, men kan brukes som inspirasjon for anskaffelse av andre måltidstjenester/tjenester med matservering (som f.eks. cateringavtaler). Kravene skal publiseres i DFØs kriterieveiviser, som lanseres i ny versjon i november 2022.
DFØ-kravene innebærer at leverandøren skal ha et tilbud av klimavennlig mat, og det skal gjøres tiltak som påvirker gjestene til å velge dette. Leverandøren skal gjennom kontraktsperioden måle salg av klimavennlig mat, og vær tilknyttet en lærlingordning. Lærlinger skal delta i utførelsen av kontraktsarbeidet i tjenestekontrakter.
Frivillig veiledning
Veiledningen er frivillig å bruke og skal være en hjelp i anskaffelser, og skal også bidra til at leverandørene møter lignende krav i flere anskaffelser, heter det.
I handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon er mat et prioritert område. Innenfor kategorien mat er det å redusere klimabelastningen fra matanskaffelsene ett av hovedmålene. Reduksjon av matsvinn og valg av matvarer (å velge matvarer med lavere klimabelastning) er identifisert som de to viktigste tiltakene for å oppnå dette.
Store variasjoner
Det er store variasjoner i størrelsen på klimafotavtrykket fra ulike matvarekategorier. For å redusere klimafotavtrykket fra matserveringen bør man derfor se på mengden som kjøpes inn av de ulike typer matvarer, skriver DFØ. Som hovedregel har mat som ikke er animalsk et lavere klimafotavtrykk enn animalske matvarer. Med andre ord har de fleste typer kjøtt (særlig rødt kjøtt) et større klimafotavtrykk enn andre (særlig plantebaserte) matvarer. Det er i tillegg store variasjoner av størrelsen på klimafotavtrykket innenfor animalske matvarer. Rødt kjøtt/drøvtyggere (ikke svin) har et betydelig høyere klimafotavtrykk enn fisk, fjærkre og svin. Å endre hvilke matvarer kostholdet består av, er et effektivt tiltak for å gjøre matkonsumet mer klimavennlig.
Rødt kjøtt og plantebasert kost
I Miljødirektoratets arbeid med Klimakur2030 er det utredet ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50% reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. En overgang fra rødt kjøtt til mer plantebasert kost og fisk trekkes frem som ett av de tiltakene som kan gi store reduksjoner i klimagassutslipp til en relativt lav økonomisk kostnad.
Bli den første til å kommentere på "Lanserer standardkrav for bruk ved kjøp av måltidstjenester"