En systematisk kartlegging – gjennom målinger og observasjoner – skal skaffe Ålesund kommune oversikt over matsvinnet. Samtidig skal prosjektet som nå er i gang bidra til økt matglede hos beboerne i kommunens institusjoner. Vi tror, sier prosjektleder for «Matredding gjennom matglede», Malin Lund Kleiva til Anbud365, at måltidsopplevelsen for hver enkelt bruker er nøkkelen til redusert matsvinn. Og resultatene fra prosjektet er allerede i ferd med å få konsekvenser for kommunens innkjøp og lager av matvarer.
I tillegg til å være prosjektleder er hun 1.kokk ved Sentralkjøkkenet i kommunen. Prosjektet startet opp i oktober i fjor og skal holde på til utgangen av september 2023. Prosjektet har fått Klimasats- midler – 1,3 mill., og omfatter 20 institusjoner (sykehjem, bokollektiv, omsorgssenter og dagsenter) i kommunen, inklusive Sentralkjøkkenet. Prosjekteier er avdelingen Måltid og ernæring, som sørger for daglige måltider til om lag 1100 brukere. Samtidig med at dette prosjektet pågår, foregår en prosess der institusjonene sikter seg inn mot å bli Miljøfyrtårn-sertifisert
– Med matsvinn regner vi matavfall som kan benyttes, sier Lund Kleiva. Matglede er en sentral del i prosjektet. Vi tror at måltidsopplevelsen for hver enkelt bruker er nøkkelen til redusert matsvinn. Gjenbruk av mat er også viktig, og prosjektet spiller en rolle i forbindelse med planlegging av nytt Sentralkjøkken. Kunnskapen om matsvinn skal brukes i utformingen av kjøkkenet – hvordan drive et kjøkken med tanke på miljø, logistikk, kildesortering, energibruk og opplæring.
Forprosjekt og måling
Gjennom et forprosjekt var matsvinn kartlagt ved seks kjøkken i kommunen. I løpet av to uker ble det kastet 292 kg spiselig mat, det tilsvarer, 21 kg per dag. Per år tilsvarer dette 25 414 kg CO2. Kommunen har et mål om å ha redusert matsvinnet med 30- 50% innen 2030. Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål nr. 12.3
Dermed var ideen til prosjektet «Matredding gjennom matglede» født. Prosjektarbeidet er organisert i to deler, som skal sees i sammenheng. Det skal gjøres målinger av hva som kastes av mat. Første måling etter tre uker, så neste etter fire – seks måneder, da med et intervall på to uker. Måleresultatene skal rapporteres.
Til rapporteringsformålet er det utarbeidet egne skjemaer og en god del veiledningsmateriell. Dette krever en ekstra ressursinnsats, men det er hjelp å få hos prosjektlederen, som regner med at denne delen av arbeidet vil gå lettere etter hvert som prosjektet skrider frem.
Observasjon ved institusjonene
Den andre delen av prosjektarbeidet er observasjon. Lund Kleiva drar rundt på institusjonene og får et inntrykk av en rekke forhold av betydning for prosjektet. Hun kan i skrivende stund notere at hun hittil har besøkt tre av institusjonene:
– Jeg registrerer organiseringen av måltidene, hvordan de tilpasses de enkelte gruppenes forskjellige behov, forteller hun. Mange ting å få med seg, eksempelvis: Noen spiser på egne rom, noen ønsker ikke å bli flyttet på, noen er langtidsbeboere, andre på korttid, på rehabilitering. Kommunen følger «leve hjemme lengst mulig»-strategien. Slike observasjoner er viktige når jeg skal evaluere tallene som kommer inn.
En ny tid for Sentralkjøkkenet
Det er i dag et bilde av situasjonen som er annerledes enn da Sentralkjøkkenet ble etablert for drøyt 20 år siden. Den gang satt så å si alle beboerne ved bordet. Nå trengs mere tilpasning, varierende fra middag til middag – og mellom lunsj og middag. Samtidig er kapasiteten ved dagens Sentralkjøkken sprengt, så Lund Kleivas prosjekt vil ha stor betydning for organisering og etablering av det nye kjøkkenet.
Et eksempel er at middagsmat i dag blir bestilt fra institusjonen minst 13 dager før det aktuelle måltidet skal inntas av beboerne. Så blir det produsert en uke før måltidet skal spises. Årsaken er ikke minst all logistikken som trengs. Men kanskje er situasjonen da måltidet skal inntas at det er færre som skal spise eller ikke greier å spise, ikke har matlyst. – Spørsmålet er da om det skal produseres to porsjoner – en liten, men mer beriket, og en stor, slik at ikke så mye risikeres å bli kastet. Her er det utfordringer, slår hun fast.
Innkjøp av matvarer
Betydning vil også prosjektets resultater få for kommunens innkjøp og lager av matvarer. Det gjelder både hva som kjøpes, volum og bl.a. leveranseløsninger. Lund Kleiva forteller at de som har ansvar for å kjøpe inn, allerede er i gang med å ta inn over seg hva prosjektets aktivitet har gitt av erfaringer. En avtale om kjøp av pålegg er nær inngåelse, og her er det nye krav som er tatt med.
En veiledning «Veileder for reduksjon av matsvinn i omsorgssektoren» er for øvrig utarbeidet av NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, på oppdrag for Miljødirektoratet.
Bli den første til å kommentere på "Matsvinn-prosjekt i Ålesund gir føringer for innkjøp og lager"