NHO-forening slår alarm: Stadig flere leverandører dropper offentlige markeder

Stadig flere tjenesteleverandører varsler at de ønsker å trekke seg fra det offentlige markedet. Anskaffelsesutvalgets delutredninger vil ikke endre på det, mener NHO Service og Handel som nå slår alarm. Nye miljøkravene er ikke forklaringen på ønsket å komme seg ut av offentlige markeder. Men administrasjons- og dokumentasjonsbyrden er så varierende og tung at bedriftene ikke lenger kan ta seg råd. Foreslåtte forenklinger kommer stort sett bare oppdragsgivere til gode, heter det, det offentlig virker å bry seg lite om bedriften får ekstra og unødvendig kostnader.

I sitt høringssvar til Anskaffelsesutvalgets andre delutredning skriver NHO-landsforeningen at det ofte gjentas fra myndighetenes side at revidering av reglene også er forenklende for leverandørene. Den oppfatningen er imidlertid ikke speilet i f.eks. leverandørmarkedet for servicetjenester. På det jevne er vel endringene stort sett en lempning for oppdragsgivere, heter det. Forutsigbarhet og effektivitetsfordeler med mer standardiserte fremgangsmåter i det offentlige markedet synes byttet ut med at enhver anskaffelse har sin særvariant uansett om hensynene bak kravene er like.

Ut av det offentlige markedet

For mange tjenesteleverandører er strategien endret i de senere år, fremholder NHO Service og Handel. Stadig flere tilkjennegir at de ønsker å gå ut av det offentlige markedet – heller ikke utvalgets forslag vil endre på det. Det skyldes verken den økte vektleggingen av at flere samfunnshensyn som forutsetning, omstillingskrav i seg selv eller regelverket for tildeling av offentlige kontrakter. Det er derimot ofte forklart med

• en ensidig risikoplassering på leverandørene for utenforliggende forhold til selve leveransen,
• oppdragsgivers ensidige krav til fleksibilitet i kontrakten som gir for mange investeringer og kostnader uten betalingsvillighet,
• at betalingen er utestående lenge og at disse må yte det offentlige kreditt gjennom lange betalingsfrister,
• unødvendige særkrav  
• at de offentlige kunder mer opptatt av en sanksjonsbasert tilnærming fremfor utviklende samarbeid som også kommer bedriften til gode.

Lite overføringsverdi fra kunde til kunde

Fra 2017 og nå med nye forslag for denne delen, er reglene for anskaffelsene i betydelig grad endret i retning av å fristille oppdragsgivere fra tidligere anskaffelsesprosedyrer, heter det i høringssvaret. Fra et leverandørståsted innebærer det at de må møte hver oppdragsgiver ut fra unike konkurranseregler om kontrakten og lite overføringsverdi til neste offentlige kunde.

Eventuelle regelverksforenklinger fylles med en rekke nye kontraktskrav som er gjennomført slik at administrasjons- og dokumentasjonsbyrden er så varierende og tung at bedriftene ikke lenger kan ta seg råd, ifølge NHO Service og Handel. Det er symptomatisk hvor lite det legges vekt på hvordan nye krav f.eks. oppfølgning av samfunnsnyttige krav i leveransen kan skje på måter som bedriften faktisk kan unngå både doble og triple administrasjonskostnader. Det offentlig virker å bry seg lite om bedriften får ekstra og unødvendig kostnader.

Et evalueringsarbeid

NHO Service og Handel mener at oppmerksomheten fra sentrale myndigheter ikke bare må være på hva den offentlige kunden kan eller skal gjøre for å sikre at krav knyttet til ulike samfunnshensynene i gjennomføringsfasen blir etterlevd, men hvordan helheten for bedriftene blir. Det slås til lyd for et evalueringsarbeid for hvordan kontroller kan skje på en effektiv og proporsjonal måte, samt et større fokus på balanserte og standardiserte kontrakter som blant annet fungerer veldig godt for privat sektor.