Oslo-støtte til grep for å kutte ned på kommersielle aktører i velferdstjenester

Oslo kommune fører en politikk for å redusere innslaget av kommersielle aktører i barnehagene, der kommersielle aktører i barnevernet og sykehjemsdrift fases ut – og der tilsvarende for parkdrift også vurderes. Det løses ved at kommunen er i førersetet for utvikling og drift, i samarbeid med ideelle aktører. Dette slår kommunen fast i en høringsuttalelse, der man tar til orde for samme grep for landets øvrige kommuner også. Innkjøpsmakten bør brukes, heter det, der krav til åpenhet, kontroll, samfunnsansvar og bruk av egne ansatte bør stå sentralt.

Oslo kommune har avgitt høringsuttalelse til Nærings- og fiskeridepartementet om «NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten». Kommunen mener at grunnleggende velferd skal være best mulig, ikke billigst mulig..

Kommunen støtter kravet om større grad av transparens for virksomheter som får en stor del av sine inntekter fra det offentlige når det gjelder eierskap, organisering og økonomi. Det samme gjelder at det etableres et offentlig tilgjengelig register over alle private virksomheter, inklusiv ideelle virksomheter, som leverer offentlig finansierte velferdstjenester.

Større grad av transparens

Det bør, heter det fra kommunens side, stilles strengere krav til regnskapsrapportering fra private tilbydere av velferdstjenester. Kommunen legger vekt på behovet for transparens og kontroll med at fellesskapets midler faktisk brukes på fellesskapets oppgaver, ikke tas ut som gevinster.

Oslo kommune understreker behovet for at stat og kommune benytter sin anskaffelsesmakt til å fremme et seriøst arbeidsliv med anstendige arbeidsforhold og rettferdig konkurranse mellom seriøse leverandører som tar samfunnsansvar på alvor.

For å bidra til at bruk av private tjenestetilbydere ikke undergraver lønns- og arbeidsvilkår, anbefaler Velferdstjenesteutvalget at det fastslås at leverandører som i dag mottar tilskudd, som et minimum plikter å følge lønn og andre arbeidsvilkår i relevante landsomfattende tariffavtaler. Utvalget anbefaler også at offentlige oppdragsgivere bruker sin innkjøpsmakt til å kontraktsfeste at det brukerrettede arbeidet i kontrakten hovedsakelig skal utføres av egne ansatte. Oslo kommune støtter utvalgets anbefaling.

Heve bestillerkompetanse

Også når det gjelder å gjennomføre en plan for å heve bestillerkompetansen i stat og kommune som omfatter en systematisk måte å dele beste praksis på tvers mellom etater og kommuner som anskaffer velferdstjenester, er Oslo kommune på linje med utvalget.

Bruken av private aktører bør evalueres jevnlig for å vurdere om, eventuelt i hvilken grad, målet med å bruke private aktører nås, mener Oslo kommune. Det samme gjelder at det gjennomføres mer forskning på effekten av kostnader og kvalitet når private aktører brukes.

Ideelle aktører

Utvalget har en særskilt omtale av ideelle aktører. Oslo kommune er av den oppfatning at ideelle aktørers sosiale mål og manglende mulighet til å ta overskudd ut av virksomheten gir grunnlag for større grad av tillitsbasert styring. Dette innebærer at styringskostnadene er lavere ved bruk av ideelle aktører. Det kan derfor være grunn til å økt bruk av ideelle aktører fremfor kommersielle, særlig ved komplekse tjenester hvor det er vanskelig å fastsette, måle og kontrollere kvalitet, heter det.

Oslo kommune forstår ideell som at det er sikret gjennom organisasjonsform at overskuddet blir i virksomheten, ikke at man har et ideelt formål utenfor virksomheten som pengene skal gå til. Det er viktig at pengene brukes på best mulig tilbud til innbyggerne/brukerne, gode lønns og arbeidsvilkår for ansatte, skriver kommunen. Eventuelt overskudd skal brukes på et enda bedre tilbud til innbyggerne, og ikke fortjeneste, overdreven egenkapital, konsernbidrag og alle de måtene som bidrar til store gevinster for private eiere på sikt.