Nå har EFTAS overvåkingsorgan ESA fått utfyllende informasjon om Oslos omstridte sykehjems–anskaffelse forbeholdt ideelle leverandører. Nå skal ESA avgjøre om det Oslo har gjort, er et brudd på anskaffelsesregelverket eller ei. Oslo står på sitt: Anskaffelsen dreier seg om myndighetsutøvelse og er således unntatt fra anskaffelsesregelverket. At det også er et bygg til flere milliarder inkorporert i anskaffelsen, endrer ikke dette.
Den omstridte anskaffelsen gjelder en langsiktig kontrakt. Kontrakten omfatter bygging av sykehjem for om lag 2,3 milliarder i tillegg til en tjenestekontrakt etter at byggene står ferdig. For å oppfylle kommunens behov planlegges anskaffelse av 3-5 sykehjem med plass til inntil 400 beboere som langsiktige leieavtaler for perioder på minimum 30 år, med opsjon på forlengelse i 10 år. Kommunen gjennomførte kunngjøring av prekvalifikasjon til konkurransen før nytt regelverk kom på plass 1. januar 2017.
I forbindelse med sin behandling av spørsmålet om det aktuelle anskaffelsesregelverket er etterlevet, bad EFTAs overvåkingsorgan om ytterligere informasjon. I svarbrevet fra Oslo kommune formidlet via Nærings– og fiskeridepartementet (NFD) hevdes det at anskaffelsen ikke skal følge regelverket for offentlige anskaffelser. Det begrunnes med at det dreier seg om helse– og sosialtjenester med et ikke ubetydelig innslag av bruk av tvangsmidler overfor beboere, og det kategoriseres som myndighetsutøvelse.
Bruk av tvangsmidler
Oslo kommune har i dag, ifølge brevet til ESA, om lag 3700 langtidsbeboere i sykehjem, hvorav 977 holder til i spesielle avdelinger der det er aktuelt å bruke tvang, i f.eks. i forbindelse med medisinering, matinntak og hygiene. Det ble i Oslo kommune i 2016 gjort 183 vedtak, som berørte 129 personer, om bruk av tvangsmidler. 13 av 48 aktuelle institusjoner i Oslo hadde i 2016 ikke gjort vedtak om bruk av tvangsmidler. I en rapport fra 2015 antyder Sykehjemsetaten i kommunen at den aktuelle bruken av slike midler formodentlig er større enn hva de offisielle tallene indikerer.
Med dette som bakgrunn konkluderer Oslo kommune, med støtte av NFD, at anskaffelsen helt klart dreier seg om myndighetsutøvelse, og faller således utenfor regelverket for offentlige anskaffelser.
Tjenestedelen størst
I anskaffelsen er det også et element som gjelder bygging og leie av plasser. Verdien av dette elementet er anslått til 2,3 milliarder, mens verdien av tjenestekontrakten over åtte år er beregnet til 4 milliarder kroner. I tillegg kommer administrative utgifter i forbindelse med bygningen, trolig ca. 450 millioner kroner.
På den bakgrunn konkluderer kommunen og departementet med den delen av anskaffelsen som gjelder tjenester er den klart. Når kommunen har valgt en anskaffelse og ikke delt den opp i en tjeneste– og en byggekontrakt, tilsier reglene at det er det største elementet eller det elementet som er hovedformålet med anskaffelsen, som er styrende. Med ander ord klassifiseres hele anskaffelsen som myndighetsutøvelse og dermed utenfor regelverket for offentlige anskaffelser, heter det.
Bli den første til å kommentere på "Oslo viker ikke en tomme for EFTAS overvåkingsorgan i omstridt anskaffelse"