– Vi fokuserer særlig på reduksjon av matsvinn og en overgang fra rødt kjøtt til plantebasert og fisk når vi nå lager en strategi for mat og drikke, sier Elisabeth Sandnes, seniorrådgiver – grønne offentlige anskaffelser i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) i, til Anbud365. I strategien for mat og drikke som skal lages, foreslår vi å ha mål om at det skal stilles krav om matsvinn i alle måltidstjenester og konferanser med mat innen 2023 og at alle offentlige virksomheter som drifter eget kjøkken skal rapportere på matsvinn innen 2030.
Digdir er bare så vidt i gang med å utvikle en slik strategi. Det er et ledd i oppdraget om å bidra til å lage en handlingsplan for grønne og innovative anskaffelser. Sandnes opplyser at strategien vil ha en helhetlig tilnærming til innkjøp av mat og drikke i det offentlige, da over 80% av fotavtrykket til mat ligger i produksjon og forbruk. Det er derfor fokus på hvordan man gjennom anskaffelser kan redusere matsvinn og en overgang fra på rødt kjøtt til plantebasert og fisk, i tråd med kostholdsrådene.
Det bør alltid stilles krav til matsvinn enten man setter ut måltidstjenester/kantinedrift på anbud, skal ha konferanse, møtemat eller kjøpe inn mat- og drikkeprodukter til storhusholdning, sier Sandnes.
Digdir har utformet krav og kriterier for måltidstjenester og innkjøp av mat- og drikkeprodukter. Disse er i tråd med systemet i bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn.
Kartlegging er sentralt
For måltidstjenestene er krav til rutiner og tiltak for å redusere utformet som et kvalifikasjonskrav, det vil si at leverandører som ikke har slike rutiner vil være diskvalifisert fra konkurransen. Kartlegging av matsvinnet er sentralt, ut fra kartleggingen vil de se hva som kastes og kunne sette inn egnede tiltak.
– Vi fant ut at det er lite hensiktsmessig å bruke matsvinn som tildelingskriterium i måltidstjenester, da det finnes gode verktøy og maler for slik kartlegging. Å lage en plan for å redusere matsvinn er ikke vanskelig og det ville vært umulig å skille leverandørene på dette, sier hun, og legger vekt på at å redusere matsvinn langt fra tar bort matgleden. Bevisstheten om eget matsvinn kan tvert imot stimulere til økt kvalitet i måltidene, gjennom bedre planlegging og mer kreativitet rundt bruk av råvarer og måltidsrester. I tillegg sparer man penger på å redusere matsvinn.
Ha system for matsvinn
– For produktanskaffelser anbefaler vi å stille krav (kontraktskrav) til at leverandøren selv har system for matsvinn, i praksis at leverandøren har signert en tilslutningserklæring til bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Leverandørene skal altså selv kartlegge, gjøre tiltak og rapportere på eget matsvinn og samarbeide i verdikjeden, for eksempel gjennom planlegging, bestillingssystemer og veiledning kan leverandørene bidra til at også oppdragsgiver kan redusere matsvinn. Det er også flere leverandører som holder kurs i reduksjon av matsvinn.
Landbruksdepartementet har hatt stor suksess med et prosjekt om matglede, matgledekorpset, som gir veiledning, råd og inspirasjon til institusjoner for å forbedre mattilbudet til eldre og øke måltidsgleden og trivselen blant beboere på sykehjem.
Det viktigste med en matanskaffelse er å dekke behovet, god, fristende og næringsrik mat. Å minimere matsvinn er helt i tråd med dette, å ikke kaste mat frigir også penger til å kjøpe mat av god kvalitet.
Mål i strategien
– Både private og offentlige virksomheter vil rapportere på matsvinn i samme system. Vi vil etter hvert få gode tall for matsvinn, sier Sandnes. I strategien for mat og drikke som skal lages, foreslår vi å ha mål om at det skal stilles krav om matsvinn i alle måltidstjenester og konferanser med mat innen 2023 og at alle offentlige virksomheter som drifter eget kjøkken skal rapportere på matsvinn innen 2030.
– Mat og drikke er en kategori med mange forskjellige varer, poengterer Sandnes. Det er mange som ønsker å kjøpe mat i sesong og fra lokale leverandører. Vi vil lage veiledning om hvordan man kan dele opp kontraktene, slik at man ikke kjøper alt fra samme leverandør, men legger til rette også for mindre leverandører og lokale leverandører.
Sesong og lokalprodusert mat
Sandnes forteller at de får mye spørsmål rundt dette med å kjøpe matvarer i sesong og lokalprodusert mat. Vi har inntrykk av at de i Sverige i større grad får til dette
Erfaringer fra København og Sverige er interessante for direktoratets arbeid, særlig erfaringer med å etterspørre matvarer i sesong og varer fra lokale leverandører. Sandnes kan også fortelle at de er invitert med i et forskningsprosjekt i regi av Oslo Met om bærekraftige matinnkjøp i det offentlige. I tillegg ønsker direktoratet å se nærmere på kontraktsoppfølging og fakturakontroll.
En fakturabasert kontraktsoppfølging som Cicero står bak, har direktoratet også kastet sine øyne på. Her kan status for avvik, leveringssikkerhet etc. innhentes.
– Transport av mat og drikke vil vi også måtte se på, ifølge Sandnes, da særlig rundt å begrense antall levereringer og at leverandørene får mulighet til å legge opp en logisk rute. Det kan for eksempel dreie seg om at flere leverandører/produsenter koordinerer sine leveranser.
Bli den første til å kommentere på "Redusert matsvinn og overgang fra rødt kjøtt sentralt i mat- og drikkestrategi"