Slår ring om kommunenes handlingsrom til selv å velge private eller ideelle

KS advarer mot inngrep i det lokale selvstyret, og kan ikke av den grunn støtte innføring av lovfestet plikt for kommuner til å begrunne hvorfor de velger å bruke private velferdsleverandører. Dette vil begrense det lokale selvstyret, slår KS fast i en høringsuttalelse. Kommunene må selv bestemme hvilke formål som skal ivaretas i de enkelte anskaffelsene. At Velferdstjenesteutvalget ikke anbefaler økt bruk av adgangen til å reservere konkurranser om anskaffelser for ideelle, bør ikke redusere kommunens handlingsrom.

Velferdstjenesteutvalget ble oppnevnt i 2018 for å kartlegge pengestrømmer i offentlige finansierte velferdstjenester. Innstillingen, «NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten» kom i desember i fjor, og den har nå vært på høring.

KS mener i sin høringsuttalelse at det er positivt med tiltak som kan bidra til at kommuner og fylkeskommuner tar veloverveide valg ved organisering av tjenestene. Imidlertid kan ikke KS støtte en innføring av en lovfestet plikt for kommuner til å begrunne beslutningen om å bruke private velferdsleverandører. Det samme gjelder at det settes som mål for eventuell bruk av private aktører at det kan medføre en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Dette vil begrense det lokale selvstyret.

Det lokale selvstyret

KS vil, heter det, advare mot inngrep i det lokale selvstyret og i muligheten for å gjøre lokale politiske avveining av ulike samfunnsmessige hensyn. Det er kommunene selv som må bestemme hvilke formål som skal ivaretas i de enkelte anskaffelsene. Oppdragsgiverne skal gis en mulighet, men ingen plikt til å fremme ulike samfunnsmessige hensyn i offentlige anskaffelser. Som hovedregel vil avveining av ulike samfunnsmessige hensyn fremmes best gjennom informasjon og konkret veiledning framfor pålegg og skal-krav i lovverket.

For kommunesektoren er det viktig at regelverket sikrer mest mulig handlefrihet for kommunene. At utvalget ikke tilråder økt bruk av adgangen til å reservere konkurranser om anskaffelser for ideelle, bør ikke redusere kommunens handlingsrom i så henseende. For eksempel vil dette være et virkemiddel som kan være aktuelt også på barnehageområdet med økt tilrettelegging for bruk av offentlige anbud. KS har støttet muligheten for kommunene nettopp til å prioritere mangfold og ulike eiertyper og at kommunen kan stille vilkår om at barnehagen skal være ideell for å få tilskudd.

Effektiv kontroll

En utarbeidelse av offentlig register kan i noen grad legge til rette for effektiv kontroll av aktørene, mener KS. Krav til regnskapsmessig skille bør vurderes, da dette er krav som bidrar til effektivt tilsyn og kontroll med virksomhetene, også ved bruk av offentlige anskaffelser.

Det er grunn til å være oppmerksom på kommunenes kostnader knyttet til tvister når private aktører brukes til å levere velferdstjenester. Kommunene har behov for juridisk rådgivning, både når det oppstår tvister, men også ved planlegging, gjennomføring og oppfølging av anskaffelser. Ved økte anskaffelser av velferdstjenester fra private, kan kommunenes behov for (kostnader til) juridisk rådgivning forventes å øke.

Bestillerkompetanse

KS mener at tiltak for å øke det offentliges bestillerkompetanse er positivt. Samtidig er det viktig at kompleksiteten knyttet til utforming, inngåelse, forvaltning, revisjon og avvikling av kontrakter ikke undervurderes. Men, fremholder KS, det er for snevert å se på innkjøp utelukkende ut fra et bestillerkompetanseperspektiv. En ting er å vite hva man vil ha på kontraheringstidspunktet, men en kontrakt som skal leve over tid, vil medføre behov for oppfølging og også i noen tilfelle revisjoner. Da må det stilles krav om oppfølgingskapasitet og -kompetanse.

KS mener at private velferdsleverandører som vil levere, skal ha tariffavtale, og anbefaler at det arbeides videre med modeller for krav som kan luke ut leverandører som primært konkurrerer gjennom å forringe ansattes lønns- og arbeidsvilkår.