Slik kan norskandelen på 20% i det offentliges kjøp av frukt og grønt økes

En rekke tiltak for å få opp norskandelen i det offentliges kjøp av frukt og grønt presenteres i en forprosjektrapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Noen mulighet til å følge opp rapporten fikk Nibio aldri, men DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) fulgte arbeidet. De tar med seg kunnskapen inn i sitt arbeid – som er i gang nå – med å forbedre sin veiledning for matkjøp generelt i det offentlige. Og andelen norsk frukt og grønt i offentlige anskaffelser kan økes fra dagens 20%-andel. Det er Nibio-rapportens hovedkonklusjon.

På oppdrag fra partene i jordbruksoppgjøret har Nibio gjennomført et forprosjekt om hvordan offentlig sektor kan øke sine innkjøp av norsk frukt og grønt. Det er en oppfølging av en av anbefalingene fra Grøntutvalgets rapport fra 2020. Men da listen over de som har fått prosjektpenger fra de såkalte «nasjonale tilretteleggingsmidlene for 2023» forelå rett før jul, var Nibio rett nok på listen, men da ikke med et prosjekt som var oppfølging av forprosjektet om offentlige kjøp av frukt og grønt.

Om det i det hele tatt er noen som skal følge opp nevnte forprosjekt, har det ikke lykkes Anbud365 å få svar på. Imidlertid var DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) med i forprosjektets referansegruppe. Det var nyttig, sier seniorrådgiver Elisabeth Sandnes i DFØ til Anbud365, og forteller at de er i gang med å utvikle en forbedret utgave av sin veiledning om kjøp av mat i det offentlige. Frukt og grønt er med her.

Norskandel 20%

Ifølge Nibio-rapporten er norskandelen av frukt og grønt i offentlige innkjøp på ca. 20 prosent. Anslagene viser at norskandelen i offentlig sektor er lavere enn for resten av storhusholdningsmarkedet og dagligvaremarkedet. Beregninger i rapporten tyder på at det offentliges innkjøp av norsk frukt og grønt tilsvarer en omsetning på ca. 230 mill i året.

Faktorer som synes å bidra til en lav norskandel dreier seg om budsjettbeskrankninger og prispress på etterspørselssiden, strukturelle forhold på tilbudssiden, og om utformingen av de offentlige anbudene. Men, heter det, andelen norsk frukt og grønt i offentlige anskaffelser kan økes.

Målbare kriterier

Det viktigste, fremgår det av rapporten, synes å være å arbeide videre med målbare kriterier for bærekraft. Men når det gjelder kontrakter for matvarer og frukt og grønt, synes arbeidet å være kommet kort. Det kan skyldes mangel på målemetoder og dokumentasjon på produktnivå, men det er også et spørsmål om ressurser og kompetanse hos den enkelte innkjøpsenhet.

Ifølge rapporten finnes også en rekke anskaffelsesverktøy som både kan bidra til økt kvalitet i vid forstand, og som samtidig gjør norske produkter mer konkurransedyktige. Noen eksempler kan være å legge inn mer detaljert beskrivelse av varene, stille krav om konkrete sorter, bruke sesongkalender eller bruke sortsmangfold som tildelingskriterium. Noen offentlige innkjøpere bruker også transportavstand som kriterium.

Dele opp

En annen mulighet, ifølge rapporten, er å benytte anledningen man har til å kjøpe en andel, f.eks. 20% eller et visst beløp årlig, utenfor rammeavtalen, ut fra sin kunnskap om lokal produksjon. Ved å dele opp anbudene i flere konkurranser, med mindre regioner, mer begrensede vareutvalg og kanskje også for deler av året, kan det åpnes for at lokale produsenter og grossister kan delta, heter det i Nibio-rapporten.