Statistikk-fattigdom råder, men så mye kjøper kommune-Norge matvarer for

Norske kommuner og fylkeskommuner kjøpte matvarer for drøyt 4,6 milliarder kroner i 2023. Det har Anbud365 funnet ved uttrekk fra Leverandørdatabasen til Kommunal Rapport. Offentlige anskaffelser er et statistikk-fattig område, og tallene Anbud365 er kommet frem til, er trolig de som nå i størst grad kan angi en størrelsesorden på matvare-kjøpet. Vi har også jaktet andel lokal og økologisk mat – uten hell. Innsikten i offentlig innkjøp av økologisk mat og drikke er tragisk fraværende, heter det fra Debio.

Uttrekket er hentet fra KOSTRA-art 115 Matvarer, og omfatter kommunenes og fylkeskommunenes kostander til kjøp av matvarer i 2023. Tallene gir en indikasjon på omfanget i den grad og det omfang matvarene er kontert her.

Interessant indikasjoner

Poenget er å forsøke å dokumentere offentlige matvarekjøps størrelsesorden. Anbud365 tok først kontakt med DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) med spørsmål om de hadde statistikk på dette, men de henviste til Leverandørdatabasen til Kommunal Rapport, med samme forbehold som nevnt i avsnittet ovenfor.

Tallene vi hentet ut av Leverandørdatabasen til Kommunal Rapport gav interessante indikasjoner utfra tallenes kvalitet. Gitt at alle kommuner, likeledes fylkeskommunene, stort sett steller med akkurat det samme, kan det være interessant å se på tallene likevel.

883 kroner pr. innbygger i 2023

I snitt kjøper kommuner og fylkeskommuner til sammen matvarer for 883 kroner pr. innbygger. Riktignok ikke til disse, men delt på hvor mange innbyggere det er.

Så plukket vi ut drøyt 40 tilfeldige store, mellomstore og små kommuner. Blant de store kommunene fant vi at Oslo kjøpte i snitt pr. innbygger matvarer til en eller annen offentlig virksomhet for samlet for 518 kroner, fulgt av Kristiansand (530 kroner pr. innbygger) og Drammen (557 kroner pr. innbygger). Alta i daværende Troms og Finnmark med 1833 kroner brukte mest pr. innbygger.

Små og mellomstore

Topp tre blant de mellomstore (mellom 6 000 og 8000 innbyggere): Gjerdrum (Akershus), Osterøy (Vestland) og Våler (Østfold) med hhv 542, 645 og 709 kroner pr. innbygger. Hjelmeland i Rogaland med 1383 kroner brukte mest pr. innbygger.

Etnedal, Innlandet (1072 kroner pr. innbygger), Engerdal, Innlandet (1134 kroner pr. innbygger) og Hjartdal, Vestfold og Telemark (1142 kroner pr. innbygger) er de tre kommunene vi valgte ut, som bruker minst penger pr. innbygger i sine matvarekjøp. Lavangen i daværende Troms og Finnmark med 11300 kroner brukte mest pr. innbygger.

Fylkeskommunene

Også fylkeskommunene er med, men de disponerer i liten grad virksomheter som krever matvare-kjøp (f.eks. barnehager, sykehjem etc). Riktignok er videregående skoler fylkeskommunenes ansvar. I 2023 eksisterte fortsatt Viken, og med sine nær 57 kroner pr. innbyggere topper de listen over fylkeskommuners kjøp av matvarer pr. innbygger. Deretter følger Innlandet og Vestland, begge med ca. 97 kroner pr. innbygger. Møre og Romsdal med 842 kroner bruker mest pr. innbygger.

Alle disse tallene må tas med en betydelig klype salt, men likevel ikke større enn at de fratas enhver troverdighet. Så mye annen statistikk gjør ikke denne rangen stridig. Også på dette området innenfor offentlige anskaffelser vet vi lite.

Økologisk og lokal mat

På spørsmål om andelen økologisk og/eller lokal mat konstaterte DFØ i sitt svar at de heller ikke har noen tall. Tidligere landbruks- og matminister Geir Pollestad lanserte tidligere i år et nytt omsetningsmål for lokalmat- og drikke, men opplyste ikke om andelen slike i offentlige anskaffelser. Distriktssenteret svarte på henvendelse fra Anbud365 at de ikke hadde tall som gikk direkte på dette med andelen lokal mat i det offentliges innkjøp.

Men andelen økologisk mat i samme, da, spurte Anbud365 og Marte von Krogh, teamleder i Debio, gav svar:

Tragisk fraværende

– Mat og drikke behandles ikke som den vesentlige delen av ESG- eller andre tilsvarende ansvarlighetsområder det er, og følgelig er innsikten i offentlig innkjøp av økologisk mat og drikke er tragisk fraværende. Skal norske offentlige aktører ha ambisjoner om grønnere innkjøp, også på matfeltet, stiller det noen krav som så langt ikke er stilt. Vi behøver et måltall for offentlige økologiinnkjøp med et påfølgende dokumentasjonskrav. Vi må øke kompetansen både hos innkjøpere og på storkjøkken innen bærekraftige måltider. Svenskene og danskene har både kvalitetsmål og systemer for å dokumentere sine innkjøp. Det burde vi også få til!

Anbud365 spurte også Økologisk Norge om tall og/eller synspunkter på andelen økologisk mat i offentlige anskaffelser – uten at det avstedkom svar engang.