Et budskap i sju punkter, tre modeller for drift av skattefinansiertre velferdstjenester og ti oppfølgingstiltak, men ingen konkusjoner – de overlates til politikerne. Dette er beholdningen i hovedrapporten som nylig kom fra det såkalte Avkommersialiseringsutvalget etter litt over to års arbeid. Men utvalget leverer konkrete forslag for å styrke ideelle aktørers rolle, og mener det er behov for å regulere de kommersiell strengere og bedre enn i dag dersom de skal få lov til å delta i anbudskonkurransene.
Regjeringen oppnevnte i 2022 et offentlig utvalg med oppdrag å vurdere hvordan kommersiell drift kan fases ut eller reguleres strengere i ulike skattefinansierte velferdstjenester. I tråd med mandatet har utvalget foreslått tre alternative referansemodeller for sju ulike velferdstjenesteområder: barnevern, barnehager, skoler, asylmottak, arbeidsmarkedstiltak, spesialisthelsetjenester og eldreomsorg.
Tre modeller
De tre referansemodellene innebærer at driften av skattefinansierte velferdstjenester skjer:
- i offentlig egenregi (ideelle og kommersielle utfases)
- med offentlige og ideelle tilbydere (kommersielle utfases)
- med offentlige, ideelle og kommersielle tilbydere, men hvor de kommersielle er strengere og bedre regulert enn i dag
Ti oppfølgingstiltak
Utvalget foreslår utvalget ti tiltak til oppfølging:
- innstramminger for bruk av anskaffelser og gjennomgang av brukervalg
- tilskudd som alternativ til anskaffelser
- nasjonal strategi for ideelle velferdsaktører
- et løft for offentlig og ideell tjenesteutvikling
- unngå at ansattes vilkår blir utilsiktede konkurransefortrinn
- krav om selvstendig rettsubjekt
- digital kontroll med bemannings- og kompetansekrav
- forhåndsgodkjenning og register for kommersielle velferdsaktører
- kontroll med velferdseiendommene
- videreutvikle statistikk og styrke kunnskapen om virkninger av eierforhold
Hovedbudskapene fra utvalget
Utvalgets hovedbudskap:
Utfasing av kommersielle er mulig. Utvalgets vurdering er at det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å utfase kommersielle velferdstilbydere, hvis det er politisk vilje til det. Utfasing av kommersielle kan også gjennomføres for utvalgte tjenesteområder, eller i regioner og enkeltkommuner.
- Tjenesteleverandør har betydning. Velferdstjenester skiller seg fra vanlige varer og tjenester, og velferdstjenestenes samfunnsfunksjon og særtrekk gjør at markedstenkning og konkurranse som regel ikke er egnet. En grunnleggende utfordring med kommersielle aktører er at de kan utnytte til eget formål vanskeligheten med å måle og verifisere kvaliteten i tilbudene.
- En realistisk og forpliktende strategi for å prioritere ideelle. Utvalget har merket seg at gjentatte politiske intensjoner om å øke andelen ideelle aktører ser ut til å ha hatt liten effekt, og har derfor konkrete forslag for å styrke ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester.
- Behov for nyansert kvalitetsforståelse. En faglig basert og nyansert tilnærming til kvalitet er avgjørende for å sikre at velferdstjenestene leverer på bredden av sitt samfunnsmandat. Utvalget vil advare mot at velferdstjenestenes kvalitet reduseres til enkle kvalitetsindikatorer og brukerundersøkelser.
- Brukervalg ikke alltid et gode. Utvalget mener det er viktig å skille mellom brukervalg og brukermedvirkning. Det er en avveining mellom hensynet til den enkeltes opplevde nytte ved brukervalg, som vil variere betydelig, og hensynet til at fellesskapets velferdstjenester skal bidra til utjevning.
- Reguleringens dilemma – økt reguleringsbehov utfordrer profesjonell fleksibilitet. Bruk av kommersielle aktører har også påvirket rammene for offentlig drift ved at den økte styrings- og kontrollbyrden har smittet over på tjenestene utført i offentlig egenregi. Videreutvikling av samarbeidsmodeller der tjenestenes samfunnsfunksjon, brukerne og fagligheten settes i sentrum, basert på tillit og åpenhet, vil være et alternativ til stadig strengere regulering og standardisering.
- Fare for en mer todelt velferd. Fellesskapets velferdstjenester bygger på at alle sosiale grupper skal ha rett til like gode velferdstjenester etter behov, og at tilbudene ikke baseres på etterspørsel avhengig av økonomisk evne. Utvalget mener det er fare for en utvikling der kommersielle aktører blir viktige premissleverandører for utforming av offentlig finansierte velferdstjenester med et økt kunde- og markedsperspektiv. Den største risikoen ved bruk av kommersielle aktører i velferdstjenestene er etter utvalgets vurdering at dette på sikt vil lede til en mer todelt velferd og økt ulikhet.
Bli den første til å kommentere på "To års utredning, ingen konklusjon: Ideelle og/eller kommersielle i velferdsanbud"