Vanskelig å se tydelig merverdi fra ideelle ved kjøp av sykehus–tjenester

De som i helseforetakene kjøper inn tjenester fra ideelle aktører, har vanskelig for å se en tydelig merverdi som har betydning for pasientbehandlingen. De ideelle virksomhetene selv er heller ikke sikre på at det finnes en generell merverdi som særpreger ideelle aktører som sådan, ifølge en fersk Fafo–studie.

Bak Fafo-rapport 2016:30 «En ideell forskjell? Om ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten» står Hanne Bogen og Arne Backer Grønningsæter. I studienhar de tatt for seg situasjonen for ideelle aktører som leverer spesialisthelsetjenester på oppdrag av de regionale helseforetakene. Grunnlaget for studien er intervjuer i tillegg til foreliggende dokumentasjon og nyere forskning.

Blant de intervjuede er innkjøpere i de regionale helseforetakene som er ansvarlige for innkjøpene av spesialisthelsetjenester fra eksterne leverandører. Likeledes representanter for statlige myndigheter som utformer regelverket for offentlige innkjøp. Ideelle og kommersielle levererandører av spesialisthelsetjenester er intervjuet, organisasjonene som organiserer disse leverandørene likeså.  Intervjuene og rapportutarbeidingen forelå i hovedsak før endringene i regelverket for offentlige anskaffelser ble vedtatt sommeren 2016.

Vanskelig for å se tydelig merverdi

– Vi finner ingen samstemmighet blant våre informanter med hensyn til om det finnes en merverdi hos ideelle aktører som systematisk skiller dem fra andre aktører, fremgår det av rapporten. De som kjøper inn tjenester fra ideelle aktører, har vanskelig for å se en tydelig merverdi som har betydning for pasientbehandlingen. Enkelte påpekte at det kan finnes en forskjell i «holdninger og væremåter» sammenlignet med andre aktører, men hadde problemer med å konkretisere hva dette dreide seg om og at det i så fall dreide seg om noen av de ideelle aktørene, ikke alle.

Det legges heller fra flere av innkjøperne vekt på at man gjennom mange års samarbeid har opparbeidet et nært forhold til disse aktørene, som har bidratt til en kvalitetsheving blant de ideelle. Man er således blitt avhengig av dem både faglig og kapasitetsmessig, som en forlengelse av, eller som et supplement til, det offentlige tilbudet. Det er ikke fordi de er ideelle og representerer noe vesentlig annerledes.

Satse på best mulig kompetanse

De ideelle virksomhetene er heller ikke sikre på at det finnes en generell merverdi som særpreger ideelle aktører som sådan, ifølge Fafo–studien. Det samme uttrykker representanter for dem som organiserer disse virksomhetene. Herfra heter det at de ideelle aktørene må satse på å ha best mulig kompetanse på sine tjenesteområder slik at de vinner konkurransene, ikke pukke på vanskelig definerbare særtrekk. De bør bestrebe seg på å være gode og gjerne best heller enn å være opptatt av om de er ideelle eller ikke.

Fafo har også spurt informantene med et ideelt ståsted om regelverket for offentlige anskaffelser fungerer begrensende for de ideelle aktørene ved at det hindrer dem i å vektlegge et eventuelt særpreg eller tilføre en merverdi. Det kommer ingen entydig oppslutning om et slikt synspunkt. Oppfatningen er at de regionale helseforetakene ivaretar de ideelle aktørene i sine innkjøpsprosedyrer og strekker seg langt for å imøtekomme dem. Det kommer kanskje ikke så mye fordi de er ideelle og dermed kanskje har et særpreg, men fordi de – eller mange av dem – fremstår som gode tjenesteytere.