Varsler kraftig opptrapping av klima- og miljø i Forsvarets anskaffelser

Med kraftsatsingen på Forsvaret de kommende år kommer miljømessige konsekvenser. Gjennomføring av klima- og miljøtiltak på en bred front varsles da også i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Ikke minst skal kompetanse styrkes for å kunne ta gode klima- og miljøvalg i anskaffelser. I statsbudsjett-forslaget ellers varsles en omlegging i hvordan Nav skaffer seg tolketjenester, og i helsesektoren i budsjettet heter det at det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor rusbehandling skal videreutvikles.

Forsvarssektoren skal gjennomføre anskaffelser i tråd med både sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft, heter det i statsbudsjettforslaget. Økt aktivitetsnivå i Forsvaret kan få miljømessige konsekvenser, som økning av klimagassutslipp og økt belastning på øvingsarealer. Regjeringen setter av 120 mill til klima- og miljøtiltak innen eiendom, bygg og anlegg, forvaltning og anskaffelser i 2025.

Kompetanse og sirkulærøkonomi

Forsvarssektoren skal trappe opp gjennomføringen av klima- og miljøtiltakene på en bred front. Kompetanse og tiltak styrkes for å kunne ta gode klima- og miljøvalg i anskaffelser. God kompetanse og kapasitet for å ivareta klima- og miljøkrav i anskaffelser er et viktig tiltak, og inngår i regjeringens forslag til bevilgning til klima- og miljøtiltak til Forsvarsmateriell i 2025.

Når det gjelder bærekraftige anskaffelser skal Forsvaret legge til rette for å jobbe systematisk fra tidlig fase utredning, gjennom anskaffelsesprosessen og til oppfølging av etterlevelse. Forsvarssektoren skal ha god oversikt over muligheter for sirkulærøkonomi i sektoren, slår regjeringen fast, identifisere mulige tiltak og jobbe aktivt for å holde materiell og materiale i omløp så lenge som mulig. Slik minimerer sektoren sin påvirkning på natur og klima, i tillegg til å støtte opp under økonomisk bærekraft.

Ideelle og helseteknologi

I helsesektoren, skriver regjeringen i sitt forslag til 2025-budsjett at den vil videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet har, med unntak av Helse Nord RHF, pålagt de regionale helseforetakene å «… reservere nye konkurranser for ideelle tjenesteleverandører innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i den grad de regionale helseforetakene anser at de rettslige vilkårene er oppfylt».

Regjeringen vil støtte det lokale ansvaret for å anskaffe og innføre digitale løsninger gjennom helseteknologiordningen som ble etablert i 2024. Gjennom den etablerte veiledningstjenesten, fremholdes det i statsbudsjett-forslaget, skal ordningen også understøtte at kommunene blir gode innkjøpere av helseteknologi. Leverandørene vil gjennom strategien som er lagt i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og etablering av helseteknologiordningen få større forutsigbarhet for hva staten skal ta ansvar for og hva markedet må løse.

Tolketjenester

Tolketjenester til personer som er døve, har dårlig hørsel og døvblinde blir gitt både av faste ansatte i Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og frilans tegnspråktolker. NAV har på selvstendig og generelt grunnlag kommet fram til at det er behov for å se på andre modeller for anskaffelse av tolketjenester fra frilans tegnspråktolker, opplyser regjeringen i sitt statsbudsjettforslag. Direktoratet er for tiden i gang med å legge om til en rammeavtale med en eller flere leverandører. Regjeringen foreslår en bevilgning på 40 mill. kroner til ny modell for kjøp av tolketjenester fra frilanstolker.