Anbudspraksis i NAV møter kritikk – endringer må til, mener Virke

NAV er så å si enerådende som kjøper av hjelpemidler til funksjonshemmede, men anbudspraksis møter kritikk fra Hovedorganisasjonen Virke. Produktutvikling og innovasjon blir vanskelig. Leverandørene i de ulike markedene får problemer med å beholde og utvikle nødvendig kompetanse. Både NAV, sluttbruker og de aktuelle bedriftene taper slik det er i dag – endringer må til, heter det.

For noen måneder siden inviterte Virke medlemmer til å komme med innspill som gjaldt kvaliteten på offentlige anbudsprosesser. Initiativtaker var direktør Alisdair Munro, leder av Virke Kunnskap og Teknologi. Bakgrunnen var at ny lov med tilhørende forskrifter var på vei. De nye reglene trer i kraft 1. januar 2017. I en av bransjene, Virke Homecare, er det et unisont synspunkt at NAV som så å si monopolkunde når det gjelder hjelpemidler, må gjøre noe med sin anbudspraksis.

Leder av bransjefellesskapet i Virke Homecare, adm. dir Eric Steira i Invacare, forteller at NAV i dag gjør landsdekkende avtaler med varighet 4 år (gjerne 2+1+1 år). Noen ganger er det parallelle avtaler, andre ganger rammeavtale med bare en leverandør. I Danmark er det kommunene som har ansvar for å kjøpe inn, i Sverige er det regionale avtaler. Det betyr at det i nabolandene dukker opp avtaler med jevne mellomrom, mens det her kan gå fire år mellom hver gang. Det blir da rulleringer med store konsekvenser – i aller verste fall konkurs for den som taper anbudskonkurransen.

Dramatiske konsekvenser

– Før en slik situasjon oppstår, forteller Munro og Steira, kan det også inntre dramatiske forhold. Hjelpemidler krever gjerne spesialtilpasning til den enkelte bruker. Dersom en leverandør taper anbudskonkurransen, må man gjerne gå til oppsigelse av staben. Det betyr at nødvendig kompetanse bygges ned eller forsvinner helt. Er man uten kontrakt er det svært vanskelig å opprettholde og utvikle kompetansen knyttet til produktet. Vinner man senere hen, må kompetansen bygges opp igjen.

Et annet forhold er at produktutviklingen rammes når avtalehorisonten er maks fire år, eller når man ikke vet når man igjen får kontrakt. I begge tilfeller er det vanskelig å kunne forsvare de nødvendige investeringene i innovasjon og produktutvikling. – Heldigvis, sier de to, blir vi reddet av situasjonen i nabolandene, spesielt Danmark. Her er avtalerulleringen av en slik karakter at kompetanse og produkter løpende utvikles, og, ettersom det er de samme aktører på hele det nordiske markedet, drar vi her hjemme nytten av det.

Tre forhold bør rettes 

Virke ønsker å få endret avtalepraksis hos NAV. Det er tre forhold som kan rettes. Det ene er å lage regionale avtaler, det andre er at parallelle rammeavtaler blir normen og det tredje er kortere avtaleperioder. – Ved å dele landet f.eks. opp i fire regioner og gjøre avtaler pr. region får det aktuelle produktmarkedet avtalerullering hvert år – med en fjerdepart av den samlede portefølje pr. år. Det vil, fastslår Steira og Munro, gjøre at en leverandør med et nyutviklet produkt fra et annet marked kan komme inn på det norske mye raskere enn slik situasjonen er nå.