Bruk av skytjenester i offentlig sektor er tredoblet siden 2012 og utgjør nå trolig rundt 20 mrd årlig. Og det forventes en økning med rundt 30% per år, eller omtrent en dobling hvert andre til tredje år, fremgår det av en fersk rapport. Det er behov for felles retning, strategi og samordning i det offentlige når det gjelder bruk av skytjenester. Dette fordi mange offentlige virksomheter er uten tilstrekkelig kompetanse så vel til anskaffelse som bruk. De fleste virksomhetene (60-70%) mangler eller ikke vet dessuten om de har en strategi (eller planer) for bruk av skytjenester.
Rapporten om markedet for skytjenester i offentlig sektor er utarbeidet av Menon Economics AS og A-2 Norge AS på oppdrag fra DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) v/Markedsplassen for skytjenester (MPS). Samlet sett anslås at det offentlige brukte skytjenester i 2020 for 10,2 mrd fordelt på allmenne, private og hybride skytjenester. En fremskrivning av bruken gir et anslag på omtrent det dobbelte for 2023/2024.
Mangedoblet bruk
Skytjenester (cloud computing) er en samlebetegnelse på alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere som er tilgjengelig fra eksterne datasentre tilknyttet internett. Skytjenester fremkommer generelt som en kombinasjon av tjenestemodeller og leveransemodeller. Felles for skytjenester er imidlertid at de tilbys fra eksterne datasentre ‘via skyen’, i stedet for at data lagres hos bruker (on site/on premise).
Ifølge Statistisk Sentralbyrås tall for statlige virksomheters bruk av nettskytjenester har antall statlige virksomheter som bruker en eller flere skytjenester gått fra 26 til 96% fra 2012 til 2022. Nesten alle statlige virksomheter bruker i dag kontorstøtte- og kommunikasjonsverktøy (SaaS) i skyen.
Behov for å samordne anskaffelser
Offentlig sektor har ikke tilstrekkelig intern kompetanse om skymarkedet og de er i stor grad avhengig av ekstern bistand, heter det i rapporten. På spørsmålet om man har tilstrekkelig kompetanse internt til å anskaffe skytjenester svarer rundt halvparten av kommunale og statlige aktører at de i noen til svært liten grad har tilstrekkelig kompetanse. Fylkeskommunene opplever at de i større grad har tilstrekkelig kompetanse.
I tillegg svarer en stor andel av aktørene at de i noen til stor grad benytter eksterne rådgivere for skyanskaffelser. Dette, skriver rapportforfatterne kan tyde på at det er et behov for å samordne innsatsen når det kommer til å anskaffe skytjenester.
Hverken plan eller strategi
Offentlig sektor, særlig statlige virksomheter og kommunal sektor, har ikke en plan for anskaffelse av skytjenester. Videre er det i kommunal og statlig sektor rundt 60-70% som enten ikke vet om de har en strategi eller plan for anskaffelse av IKT- og skytjenester eller ikke har. Dette kan tyde på at aktørene kan dra nytte av en felles retning og samordning i offentlig sektor for kjøp av skytjenester, slås det fast i rapporten.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) slått alarm om at reguleringen av bruk av ulike skytjenester ikke er god nok. Spesielt trekker NSM frem at funksjonene som samfunnet er mest avhengig av, bør leveres fra datasentre i Norge, for å kunne gi tilstrekkelig ytelse i fred, krise eller krig. Dette kan igjen ha videre implikasjoner på videre investeringsvilje fra ulike aktører i Norge, fremheves det i rapporten. Likeledes er de ulike aktørenes leveranse- og prismodeller i stadig utvikling. Dette, i kombinasjon med noe mangel på transparens, gjør at markedet som helhet blir krevende å vurdere, ifølge rapporten fra Menon Economics AS og A-2 Norge AS til DFØ v/Markedsplassen (MPS).
Bli den første til å kommentere på "Eksplosiv vekst i bruk av skytjenester, innkjøpskompetansen henger etter"