Å gjennomføre politiske erklæringer om å redusere bruk av eksterne konsulenter, er ikke lett. Det viser årsberetningen fra byrådet i Oslo, der det fremgår at konsulent bruken fra 2018 til 2019 er økt over 24%. Siden 2015 har byrådet vært krystallklare: Bruken av eksterne konsulenter i kommunen skal ned. I alle år siden er den økt, bortsett fra 2015 til 2016, da den gikk ned 24 mill. eller ca. 1,6%.
I byrådsplattformene fra både 2015 og 2019 har byrådet i Oslo vært krystallklare: De vil redusere bruken av eksterne konsulenter i kommunen til fordel for å ansette egne fagfolk og øke kompetansen i kommunen.
Byrådet jobber for å redusere bruken av eksterne konsulenter og sørge for at kommunen selv innehar riktig kompetanse, heter det i Byrådets årsberetning for 2019. Men Oslo-byrådet slår fast at det vil likevel kan være ulike grunner til at kommunen til enhver tid har bruk av eksterne konsulenter. Det kan være at en oppgaves art er slik at det kreves særskilt kompetanse som det ikke er hensiktsmessig å bygge opp i kommunen, eller at oppgaven krever uavhengighet og/eller ekstern kvalitetssikring. Det kan også være rekrutteringsutfordringer i form av både lønnsnivå og tilgang til ønsket kompetanse som medfører behov for bruk av eksterne konsulenter.
Konsulentbruken opp 411 mill.
Byrådet forsikrer imidlertid at det er opptatt av at kommunen på alle nivåer har fokus på at konsulentbruken blir begrenset til det som er absolutt nødvendig. Totalt har bruken av eksterne konsulenter økt med 411 mill. fra 2018 til 2019. Hovedårsaken til økningen er knyttet til innleie av konsulenter til arbeidet med Fornebubanen hvor økt bruk av konsulenter utgjør 156,5 mill. sammenlignet med 2018. Bruk av konsulenter ført i investeringsregnskapet har økt med 253 mill. som forklares med prosjektet Ny drikkevannskilde i Oslo hos Vann- og avløpsetaten med 133,5 mill. og økt investeringsaktivitet i blant annet Omsorgsbygg Oslo KF med om lag 73 mil., og Kultur- og idrettsbygg Oslo KF med 37 mill.
Samtidig retter byrådet oppmerksomheten mot enkelte virksomheter som i de senere årene har vært meget gode på å redusere konsulentbruken. Et eksempel er Utdanningsetaten som har redusert sine utgifter til eksterne konsulenter med nesten 73 % siden 2015. Utviklingen på IT-siden er også at kommunen nå i større grad ansetter egen kompetanse i stedet for å benytte eksterne konsulenter. Dette bidrar til at kommunen selv bygger opp kompetanse på dette området.
Avhengige av eksterne
Til Dagsavisen sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG), som har det overordnede ansvaret for konsulentbruken i kommunen, kommenterer utviklingen i konsulentbruken slik: – Vi gjennomfører mange komplekse prosjekter og tiltak der det er god grunn til å leie inn eksterne konsulenter. Dette er tidsavgrensede prosjekter der vi trenger spisskompetanse, eller uavhengige vurderinger. Når vi har høy aktivitet og setter i gang store prosjekter er vi helt avhengige av eksterne.
Han peker blant annet på digitaliseringsprosjektet Origo som et eksempel på at kommunen har lagt om fra å kjøpe eksterne tjenester til å drive den digitale utviklingen med egne ansatte, og: – Tanken er å ta tilbake en del av kommunens kjerneoppgaver, og ikke bruke konsulenter der det er naturlig at vi har den kompetansen hos kommunen. Jeg ser at det kan leses som at vi skal være forsiktige med å leie inn konsulenter også når vi faktisk har bruk for dem i tidsavgrensede prosjekter, sier Wilhelmsen, som forsikrer at byrådet kommer til å fortsette med å jobbe målrettet med å redusere bruken av konsulenter i de tilfellene der kompetansen bør ligge i kommunen.
Bli den første til å kommentere på "Ekstern konsulentbruk øker i Oslo, tross politisk mål om å få den ned"