Klarer man å forbedre teknologien rundt å stabilisere leirgrunn, kan man redusere klimagassutslippene betraktelig, i større grad ta vare på naturmangfold og dessuten kan det være store beløp å spare. Dette er utfordringen for et innovasjonspartnerskap, der aktørene er samarbeidsprosjektet KlimaGrunn og et ekspertkonsortium. Nøkkelen er mer kompetanse – å utvikle nye metoder for å måle styrken i stabilisert leire.
Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg har nå valgt leverandør til sitt innovasjonssamarbeid for å forbedre teknologien for grunnstabilisering. Valget falt på firmaene Multiconsult, Cautus Geo og Norcem, som i denne sammenheng utgjør et konsortium. Det statlige samarbeidsprosjektet KlimaGrunn med Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg har som mål å redusere bruken av kalk og sement i grunnstabilisering. Det er satt av ca. 11 milloner kroner til utviklingsarbeidet, med støtte fra Innovasjon Norge.
I dag benyttes store offentlige ressurser årlig for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Kvikkleireskred kan forplante seg flere hundre meter fra utløsningsstedet og få fatale konsekvenser, slik som skredet i Sørum i 2016. Kvikkleireskred utløses både av naturlige prosesser som for eksempel erosjon, eller som følge av menneskelig aktivitet, eksempelvis anleggsvirksomhet.
Utvikle nye metoder
Konsortiet skal i 20 måneder fremover jobbe med å utvikle nye metoder for å måle styrken i stabilisert leire. Klarer man å forbedre teknologien rundt å stabilisere leirgrunn ved hjelp av kalksementpeler, kan man redusere klimagassutslippene betraktelig, samtidig som det kan være store beløp å spare.
I løsningsforslaget beskriver de en helhetlig arbeidsmetodikk som er direkte relatert til arbeidsprosessen for kalksementstabilisering (KS). Prosjektet vil bli gjennomført i tre faser. Fase 1 handler om utvikling av de ulike delleveransene den ferdige løsningen skal bestå av. Der vil de jobbe med litteraturstudier og etablere grunnlaget for utvikling av korrelasjonsmodellen. De skal jobbe med valg av sensorteknologi og seismiske metoder, og tilpasning til vårt formål. Fase 2 handler om utarbeidelse og test av selve løsningen. Der vil de gå videre med laboratorieforsøk, feltforsøk, samt studier og tester av seismikk og sensorteknologi. Her skal alle de ulike elementene settes sammen til en ferdig løsning. Til sist kommer Fase 3 der oppdragsgiver skal gjøre en endelig test av løsningen.
Utbyggingsprosjekter skrinlegges
Krevende grunnforhold en rekke steder i landet medfører ofte behov for omfattende grunnforsterkning og sikringsarbeider for å hindre at skred utløses i utbyggingsprosjekter, spesielt i kvikkleireområder. Flere utbyggingsprosjekter skrinlegges som følge av begrensede arealer, ødeleggelse av naturmangfold, eller at utbyggingen kommer i konflikt med store materielle eller verneverdige verdier.
Besparelsene ved å forebygge mot kvikkleireskred kontra å gjenoppbygge etter et skred er enorme. Kalksementpeler kan være den største bidragsposten i prosjektenes klimabudsjett. Bakgrunnen er den energikrevende produksjonen av kalk og sement. Kalksement-stabiliseringen fører ofte til større utslipp av CO2 enn asfalt, betong og stål. Overdimensjoneringen som ofte følger av at man ikke har metoder som måler styrken i den stabiliserte grunnen, gjør at metoden blir dyrere enn den kunne vært.
Bli den første til å kommentere på "Innovasjonspartnerskap: Utslippskutt, naturmangfold-vern og penger å spare"