Kan nekte å tildele kontrakter til visse leverandører, spesielle grep trengs ikke

Norske offentlige myndigheter kan nekte å tildele kontrakter til leverandører fra land som ikke har rettigheter etter anskaffelsesloven. Det gjelder bl.a. Russland og Kina. Og det er derfor ikke nødvendig å stille spesielle kvalitetskrav i anskaffelsene dersom man ønsker å få mulighet til å avvise leverandører fra disse og land med samme status. Det sier Harald Alfsen, advokat og partner i Stiegler Advokatfirma, til Anbud365.

Nylig ble årets trussel- og risikovurderinger offentliggjort. Rapportene kom fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Særlig PST vier en del plass på utfordringer for offentlige anskaffelser.

Norske virksomheter vil i 2023 bli utsatt for skjulte og fordekte forsøk på anskaffelse av varer og teknologi samt forsøk på ulovlig kunnskapsoverføring, heter det.

Anskaffelsesforsøkene omfatter en rekke teknologiområder, inkludert sensor- og deteksjonsteknologi, maritim teknologi, halvlederteknologi, rom- og satellitteknologi samt drone- og kommunikasjonsteknologi. Russland, Kina, Iran, Pakistan, Syria og Nord-Korea nevnes av land som kan tenkes å drive med slik ulovlige anskaffelsesforsøk.

Lov til å nekte kontrakter

Spørsmålet er hvordan norske, offentlige innkjøpere skal unngå å havne i en slik felle. Laveste pris er neppe en god strategi, men hva med kvalitetskrav, Harald Alfsen, advokat og partner i Stiegler Advokatfirma?

– Faktum er at alle norske myndigheter – stat, kommune og fylkeskommune – har lov til å nekte leverandører fra Kina og Russland. Det følger av Lov om offentlige anskaffelsers §3. Den sier at de som har rettigheter etter loven, enten er EØS-land eller er med i innkjøpsavtalen i Verdens handelsorganisasjon (Agreement on Government Procurement (GPA). Hverken Kina eller Russland er med der, heller ingen av de andre nevnte nasjonene, og kan derfor nektes norske offentlige kontrakter. Spesielt hvis det også skrives inn i konkurransereglene, understreker Alfsen.

At norske myndigheter for tiden har en spesiell foranledning til å benytte retten til å begrense disse landene i sin forsyningskjede, kan fort tenkes. – Men om myndighetene faktisk skal benytte retten til å nekte leverandører fra Kina og Russland, er samtidig et større politisk enn juridisk spørsmål, konstaterer han.