Lanserer kraftfullt instrument for innovasjons-konkurranser

Høyt kunnskapsnivå, grundige forberedelser, spisset resultatkrav og pris til vinneren. Det er oppskriften på en offentlig oppdragsgiver bak en innovasjonskonkurranse som kan bringe samfunnet fremover, ikke minst innenfor det tekniske området. Dette fremgår av en fersk svensk rapport, som ikke drøfter en spesiell konkurransemetode, men førkommersielle anskaffelser ligger trolig nærmest opp til behovet. «Grand Challenge» er modellen for slike kraftfulle innovasjonsinstrumenter.

Dosent Stefan Fölster ved Reforminstitutet i Sverige står bak rapporten, «Innovationstävlingar med krav på tekniksprång – en förbisedd hävstång för att möta samhällsutmaningar». I referansegruppen for prosjektet finner vi også Malin Arve fra Norges Handelshøyskole. Undersøkelsen til dosent Fölster er gjort på oppdrag av Konkurrensverket.

Dette er ikke en drøftelse av metode eller prosedyre, men arbeidet tar sitt utgangspunkt i tildeling av innovasjonspriser, så som f.eks. «Grand Challenge». I USA har myndighetene satset stort på slike konkurranser. Da rapporten ble skrevet, foregikk om lag 800 slike i USA.

Vinneren får pris

Konkurransene er slik at en offentlig myndighet eller en privat investor kan definere en stor utfordring som venter på sin løsning og utlove en pris til den som først lykkes. Til forskjell fra et vanlig forskningsoppdrag, er det bare den som oppnår et tydelig definert resultat som får kompensasjon (pris).

Spørsmålet er hvorledes dette går i hop med EUs statstøtteregler. I rapporten skisseres tre forskjellige angrepsvinkler som gjør at man kan styre klar av disse reglene. Storbritannia har omfattende «Grand Challenge»-konkurranser (f.eks. Longitude Prize) uten å ha fått problemer med reglene. Innenfor rammen av sitt «Horizon 2020»-program har også EU selv innført en rekke slike priser. I rapporten anbefales svenske myndigheter å drive på EU, slik at det derfra kommer tydeligere regler for hvorledes innovasjonspriser kan gis innenfor rammen av de gruppeunntakene eller bestemmelser for førkommersielle anskaffelser som finnes.

Visse forutsetninger

For at slike konkurranser skal være det kraftfulle instrumentet som stimulerer innovasjonsinvesteringer, må visse forutsetninger være til stede. Det må bl.a. være grunn til å tro at samfunnsverdien av innovasjonen er svært stor, mens det som en innovatør kan tjene så sin oppfinnelse i markedet er usikker og mye mindre. Dessuten må det finnes en større gruppe potensielle innovatører utenfor de vanlige forskningsinstitusjonene som kan lokkes av slike konkurranser og som er klare til å godta visse kostnader og en viss risiko.

En annen forutsetning er at den som står for en slik konkurranse har nok kunnskap om mulige teknikksprang som kan ligge til grunn for en konkurranse. Hvis så ikke er tilfelle, er det et spørsmål om det er verd å bygge opp en slik visjon og kompetanse, heter det i rapporten. Det taler for at det bør være sektormyndigheter som driver en virksomhet som gir stor kunnskap om utfordringene, som står for slike konkurranser.

Liten andel til teknikkutvikling

I Sverige drives allerede i dag innovasjonskonkurranser og det gir ut innovasjonspriser. Disse karakteriseres i rapporten som «Blue-sky-priser».  Det fordi vinneren får pris uten at noe tydelig mål eller funksjonskriterium er spesifisert. En undersøkelse viser at 39% av innovasjonsstøtten fra VINNOVA (Sveriges innovasjonsmyndighet) går til foretak. Men bare 6% av den delen som går til foretak, dreier seg om teknikkutvikling. 36% av støtten til foretak går til miljø (inkl.miljøteknikk).