Utstrakt bruk av utenlandske leverandører er potensielt problematisk fordi det kan medføre en forhøyet risiko for spionasje og sabotasje til skade for norske interesser. Det skriver det såkalte sikkerhetsutvalget i sin innstilling. Både i innstillingen og i et nylig stortingsvedtak skjerpes aktsomhetskravet til de oppdragsgivere og leverandører som håndterer varer og tjenester knyttet til samfunnskritisk infrastruktur.
Det såkalte sikkerhetsutvalget ledet av ambassadør Kim Traavik, kom nylig med sin innstilling: «NoU 2016:19 Samhandling for sikkerhet». Et tema i innstillingen er de såkalte sikkerhetsgraderte anskaffelsene, sett i lys av eksisterende sikkerhetslov. Her er også med de endringene i loven som Stortinget vedtok før sommeren i år (Innst. 352 L (2015-2016).
En sikkerhetsgradert anskaffelse betyr at leverandøren får tilgang til skjermingsverdig informasjon eller et skjermingsverdig objekt, eller at anskaffelsen må sikkerhetsgraderes av andre årsaker. Dette er både for å sikre at sikkerhetsgradert informasjon blir håndtert på en forsvarlig måte, og for å sikre at tilgang til skjermingsverdige objekter ikke misbrukes på en måte som kan ha alvorlige skadefølger.
Regelverket for offentlige anskaffelser
Regelverket om sikkerhetsgraderte anskaffelser for offentlige oppdragsgivere sees i sammenheng med regelverket for offentlige anskaffelser. En sikkerhetsgradert anskaffelse er i utgangspunktet omfattet av anskaffelsesloven og forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Sistnevnte bestemmelser gjelder ikke der en anskaffelse kan unntas med hjemmel i EØS-avtalen artikkel 123.14. I kraftsektoren har energiloven og beredskapsforskriften egne bestemmelser om anskaffelser i energiforsyningen.
Kritiske samfunnsfunksjoner er i Prop. 97L (2015–2016) definert som matforsyning (produksjonsanlegg, distribunaler, logistikksystemer), vann og avløp (vannverk, renseanlegg, pumper, høydebasseng), NAVs it-systemer, finansiell infrastruktur, energiforsyning, elektronisk kommunikasjon, transport (veinett, jernbanelinjer, terminaler, trafikkstyringssystemer) og satellittbaserte tjenester (satellitter, bakkestasjoner).
Bruk av utenlandske leverandører
Kritisk infrastruktur er anlegg og systemer som er nødvendige for å opprettholde samfunnets grunnleggende behov og funksjoner. Regjeringen har fått Stortingets tilslutning til en ny lovbestemmelse som pålegger virksomheter som eier eller rår over denne typen infrastruktur, plikt til å gjøre en risikovurdering ved anskaffelser til slik infrastruktur. Mye av begrunnelsen er økt bruk av utenlandske selskaper som leverandører til norsk kritisk infrastruktur. Samfunnets økte avhengighet av kritisk infrastruktur gjør at denne problemstillingen trolig vil få stadig større relevans framover, skriver Traavik–utvalget.
Utvalget støtter det vedtatte lovforslaget med endring fra oppdragsbasert til tidsbasert leverandørklarering. For norske leverandører gjør en tidsbasert leverandørklarering det også lettere å konkurrere om oppdrag på det internasjonale markedet.
Utvalget mener også at plikten til å gjøre risikovurderinger, må avgrenses til de virksomheter som råder over skjermingsverdige objekter eller skjermingsverdig infrastruktur. Virksomhetenes plikt til å foreta en risikovurdering ved anskaffelsen skal, etter utvalgets forslag, gjelde alle slike anskaffelser som ikke er å anse som en sikkerhetsgradert anskaffelse.
Bli den første til å kommentere på "Mer bruk av utenlandske leverandører krever skjerpede anskaffelseskrav"