Offentlige anskaffelser verktøy for å sikre bredbånd til alle?

Offentlige anskaffelser – som i Sverige – ligger an til å være verktøyet som skal sikre at alle i hele landet får bli med på den digitale utviklingen. Det dreier seg om husstander og næringsvirksomhet, i særdeleshet små og mellomstore bedrifter. Dette fremgår av et høringsnotat, der Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) mener at å kopiere svenskene har noe for seg. Men om det skal være fylkeskommunene eller et statlig, sentralt organ som skal så for anskaffelsesløsningen, sier ikke departementet noe om i notatet.

KMD har nylig sendt på høring et forslag til innkjøpsordning for å sikre funksjonell tilgang til internett og telefontjeneste til alle. Det gjelder husstander og – små og mellomstore – næringsvirksomheter.

Selv om det i årene fremover fortsatt vil bygges ut bredbånd både på kommersielt grunnlag og med tilskudd fra bredbåndsstøtteordningen, skriver departementet, vil det være enkelte husstander og virksomheter som ligger utenfor områdene som prioriteres ved slik utbygging. Disse vil ulike årsaker ikke ha et grunnleggende bredbåndstilbud. Derfor mener departementet at det trengs ytterligere tiltak for å sikre at alle kan delta i den digitale utviklingen.

Svensk ordning

KMD peker i høringsnotatet på en alternativ måte å sikre bredbånd til alle på – en ordning tilsvarende den som er innført i Sverige. Med en slik søknadsbasert innkjøpsordning kan staten eller regionale myndigheter (for eksempel fylkeskommunene) bistå med anskaffelse av et tilbud om bredbånd gjennom en egen anskaffelsesprosess på vegne av enkeltinnbyggere og (små og mellomstore) næringsvirksomheter. Det omfatter de som verken kan få et tilbud basert på kommersiell utbygging eller utbygging basert på tilskudd fra bredbåndsstøtteordningen.

En slik ordning, heter det, vil innebære at den enkelte sluttbruker vil kunne søke om etablering av bredbåndstilgang, og at myndigheten som forvalter en slik innkjøpsordning, bistår både i anskaffelsesprosessen og med økonomisk støtte dersom søknaden oppfyller kriteriene som fastsettes for ordningen. Departementet mener at en slik løsning kan være hensiktsmessig i Norge.

Sentralt eller fylkeskommunalt?

Ved innføring av en innkjøpsordning for bredbånd må det besluttes hvilket forvaltningsnivå som skal ha ansvar for å forvalte ordningen, fremhever departementet i høringsnotatet. Både Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) og fylkeskommunene har gjennom den eksisterende bredbåndsstøtteordningen opparbeidet seg erfaring i å forvalte tilskudd til utbygging av bredbånd. Etter departementets syn vil begge alternativene ha gode forutsetninger for å løse oppgavene knyttet til forvaltning av en innkjøpsordning for bredbånd.

Ved sentral forvaltning vil det derfor være naturlig å legge ansvaret til Nkom, mens ved regional forvaltning vil det være naturlig at fylkeskommunene får dette ansvaret. Spørsmålet blir dermed hvilket alternativ som er mest hensiktsmessig. Departementet har ikke ennå konkludert med hensyn til hvilket alternativ som er mest hensiktsmessig.

I notatet gis vurderinger av mulige fordeler og ulemper ved de to alternativene. Drøftingen av fordeler og ulemper ved de to modellene er ikke nødvendigvis uttømmende, understrekes det, og departementet ber særskilt om høringsinstansenes syn og innspill på dette, samt hvilket forvaltningsnivå som bør velges.