Sterkt kritikkverdig er ordene som Riksrevisjonen tar i bruk overfor politiet. Det gjelder at innkjøp, drift og administrasjon i for stor grad har vært lokalt forankret, og at sentralisering av innkjøp og drift av utstyr og programvare er svaret på utfordringene på dette området. Det er ingen nasjonal innkjøpsavtale som benyttes ved innkjøp og fornyelse av lisenser, og lokalt framforhandlede priser på lisenser gir sannsynligvis høyere totalkostnader for politiet. Den lite effektive organiseringen har vært påpekt siden 2012.
Det er i «Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT Dokument 3:5 (2020–2021)» kritikken fremføres. Dokumentet er nylig lagt frem.
Her slås det fast at riktig bruk av digitale verktøy er avgjørende for politiets evne og mulighet til å løse sitt samfunnsoppdrag. Arbeidsmetoder og arbeidsprosesser må sikre effektiv disponering av politiressursene og legge til rette for raskere etterforskning med høyere kvalitet.
Innkjøp og drift av programvare og utstyr er i stor grad overlatt til det enkelte politidistrikt, og dataetterforskere bruker betydelig med tid og ressurser på å kjøpe inn, drifte og utvikle programvare og utstyr. Dette bidrar til en ineffektiv ressursbruk i en etat som fra før opplever et hardt press på ressursene.
Etterlyser nasjonal innkjøpsstyring
Flere politidistrikter imidlertid etterlyser nasjonal styring av innkjøp, administrasjon og sikring av støttesystemer og verktøy til digitalt politiarbeid. Utfordringene forbundet med støttesystemer har vært kjent over lengre tid og er omtalt i en rekke rapporter, første gang i 2012. Ifølge arbeidsgrupperapporten fra 2012 kan det være et kostnadseffektivt tiltak å etablere en sentral koordinering av innkjøps-, vedlikeholds- og oppgraderingsavtaler for det spesielle utstyret som er enhetlig for fagområdene og enhetene som arbeider med det, heter det. Samkjøring av utstyrs- og programvareavtaler ville også kunne gi kvantumsrabatter i mange tilfeller.
Riksrevisjonen mener Politidirektoratet burde ha sørget for en nasjonal samordning av innkjøp, drift og administrasjon av utstyr og programvare som brukes av de som utfører digitalt politiarbeid (DPA). Lokalt fremforhandlede priser på lisenser gir også sannsynligvis høyere totalkostnader for politiet. Bedre støttesystemer kunne gjort samordningen mellom politidistriktene enklere og effektivisert politiets arbeid. Dette kunne bidratt til at politiet kunne etterforsket og oppklart flere saker. Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at disse utfordringene ikke er tatt tak i.
Bruker betydelig mer tid
Undersøkelsen til Riksrevisjonen viser at når innkjøp og drift av programvare og utstyr er overlatt til det enkelte politidistrikt, bruker dataetterforskere betydelig med tid og ressurser på dette, noe som bidrar til en ineffektiv ressursbruk i en etat som fra før opplever et hardt press på ressursene.
Riksrevisjonen anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet bl.a. å samordne innkjøp og administrasjon av programvare og utstyr som brukes av enheter for digitalt politiarbeid og særorgan. I sitt svar viser statsråden til at Politidirektoratet allerede har igangsatt flere tiltak som vil bidra til å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger.
Bli den første til å kommentere på "Politiet får revisjonsrefs, mangler sentral styring av IKT-innkjøp"