PST advarer: Unngå forsøk på ulovlige anskaffelser

Vet du om dine produkter, tjenester eller kunnskap kan brukes til våpenutvikling eller våpenproduksjon? Er du helt sikker på at din virksomhet ikke bidrar til utvikling av masseødeleggelsesvåpen? Slik spør Politiets sikkerhetstjeneste i en ny brosjyre der de serverer ti indikatorer på hva man bør være oppmerksom på i dagens sikkerhetspolitiske situasjon for å unngå ulovlige anskaffelser. Det gjelder kanskje i første rekke private virksomheter – også bl.a. de som på den annen side er leverandør til offentlige. Derfor angår PSTs advarsler også offentlige innkjøpere.

Ulovlige anskaffelser i PSTs bilde er noe mer enn ulovlige direkteanskaffelser slik anskaffelsesmiljøene i det offentlige ofte tenker. Det gjelder enten man kjøper inn på vegne av det offentlige eller selger til det offentlige. For PST dreier det seg om å forebygge og hindre spredning av varer, teknologi og kunnskap som kan brukes i produksjon av masseødeleggelsesvåpen. Og de skal forebygge og forhindre at norske virksomheter eksporterer sensitiv teknologi eller kunnskap til land og aktører som er underlagt internasjonale sanksjoner.

Forsøk på ulovlig anskaffelse

Norske teknologimiljøer er ofte verdensledende og leverer varer og teknologi som er svært ettertraktede. Teknologi utviklet for sivile formål blir i økende grad benyttet til militære formål, heter det i PST-brosjyren.

Det kan være vanskelig for en virksomhet – privat eller offentlig – å oppdage at den utsettes for et forsøk på en ulovlig anskaffelse. Stater som driver med militær kapasitetsbygging, heter det i en brosjyre PST nettopp ha gitt ut, benytter seg av flere ulike virkemidler og modus for å tilsløre hva de forsøker å oppnå. Derfor lister tjenesten her opp noen indikatorer på slike anskaffelser – som de tenker bør utløse en særskilt vurdering hos virksomheten med tanke på om en handel bør gjennomføres.

Ti indikatorer

• Kunden er ukjent, eller det er usikkert hvem kunden egentlig er. Indikasjoner kan være manglende kredittopplysninger, lite eller ingen informasjon på̊ internett eller at kunden kun oppgir postboksadresse.
• Kunden er motvillig eller unnvikende til å gi opplysninger om sluttbruker, hvor utstyret skal installeres og service- eller vedlikeholdsavtaler.
• Et allerede etablert kundeforhold endrer karakter ved at kunden ønsker andre varer eller tjenester som kan være problematiske eller sensitive, såkalt eskalerende anskaffelsesvirksomhet.
• Et spedisjonsfirma, havn eller lager oppgis som endelig destinasjon.
• Det er uvanlige ønsker til emballasje, fraktruter, pakkseddel, deklarering eller betaling.
• Produktet passer ikke inn i formidlerens/kjøperens ordinære virksomhet, eller noe bryter med mønsteret for tidligere kontakt og kundeforhold.
• Kjøperen ber om uvanlig små̊ eller store kvanta, uvanlig høy kvalitet i forhold til oppgitt bruk, osv.
• Kunden representeres av «fiksere» eller mellommenn med dårlig kunnskap om varen eller bruken av dem. Disse kan være basert i Norge, Europa eller andre deler av verden.
• Når personell fra ambassaden til landet kunden kommer fra er uvanlig aktive eller stiller garantier for kunden.
• Kunden nøler eller trekker seg når det gjøres oppmerksom på at varene som etterspørres er underlagt eksportkontroll eller når dere ber om bedre dokumentasjon.