Av Nelly Flatland, Head of Sustainability, Atea
I kommentaren Tid for «grønne» anskaffelses-standarder, antydes det at leverandører, og da spesielt store aktører som IT-selskapet Atea, ønsker en 30 prosent vekting av miljøkrav i offentlige anskaffelser ut fra en frykt for at innkjøpsfaglig skjønn skal dominere. Basert på tusenvis av konkurranser har Atea et helt annet bilde av den offentlige anskaffelsesvirkeligheten.
Konstruktive løsninger
Vi ser at leverandører og oppdragsgivere sammen søker konstruktive løsninger for å fremme bærekraftige anskaffelser. Et samarbeid som har ledet til åpne og transparente dialoger om bærekraftige praksiser som styrker både oss og samfunnet vi opererer i. Et godt eksempel er dialogmøtet som DFØ, Oslo kommune og Sykehusinnkjøp HF gjennomførte for å sammen med leverandørmarkedet kartlegge utfordringer og finne løsninger på problemer innen offentlige anskaffelsesprosesser.
I tillegg ser vi at oppdragsgivere generelt er nysgjerrige på hva leverandørsiden kan bidra med og Atea bruker mye ressurser på kundedialog, Vi opplever at dialog gir positiv effekt ved at krav blir formulert bedre. Det er imidlertid fortsatt mye å gå på når det gjelder bærekraftstandardisering. Den viktigste gevinsten vil være å skape bærekraftige anskaffelser basert på effektive og forutsigbare krav.
Den grønne anskaffelsesbølgen
Atea har registrert at antallet krav angående bærekraft i offentlige konkurranser er mer enn fordoblet i løpet av de fire første månedene i år sammenlignet med hele fjoråret. Eller sagt på en annen måte: vi opplever en tsunami av bærekraft innen offentlig sektor og Atea er helt overbevist om at det ikke ville ha skjedd uten et tallfestet krav. Det er også grunn til å minne om at endringen i lov om offentlige anskaffelser i 2017 påla oppdragsgivere å “ta med” klima og miljø uten et tallfestet minimum. All erfaring tilsa at dette fungerte for dårlig. Nå ser vi at den grønne anskaffelsesbølgen kommer og det vil gi en merkbar effekt på det grønne skiftet. Dette heier Atea på.
Vi støtter fortsatt det opprinnelige forslaget med minst 30 prosent klima og miljø, og vi har forsterket tro på at dette må videreføres i den nye anskaffelsesloven. Vår høringsuttalelse til den nye loven står vi fortsatt bak, og vi opplever at tallene for 2024 gir oss grunnlag for å være optimistiske om at den offentlige innkjøpsmuskelen stimulerer til det grønne skiftet.
Komplekst
Kommentaren stiller spørsmål ved vår motivasjon og våre intensjoner. Vår tilnærming til miljøkrav i anskaffelser er en del av et bredere, strategisk valg om å fremme bærekraft. Denne prosessen er verken enkel eller uten utfordringer, men likevel en nødvendighet. Atea lager ingen produkter selv – vi leverer verdiøkende tjenester, kompetanse og løsninger – vår rolle i forhold til bærekraft i dette tilfellet er i stor grad å påvirke de store produsentene. Når oppdragsgivere stiller krav som fører til at det velges leverandører som kan påvirke globale leverandørkjeder, spiller dette en avgjørende rolle.
Vi ser utfordringene som møter innkjøpere i offentlige anskaffelsesprosesser. Atea har tillit til oppdragsgiveres innkjøpsfaglige skjønn. Offentlige anskaffelser er komplekst. IKT er komplekst. Bærekraft er komplekst. Store problemer krever store løsninger. Løsninger som er basert på samarbeid. Sammen med oppdragsgivere og våre samarbeidspartnere, står vi i felleskap overfor en global utfordring som krever kraftfulle, felles tiltak. Vi er overbevist om at ved å arbeide sammen, kan vi faktisk ‘flytte nåla’ og oppnå reell endring.
Truth bomb
Ikke alle virksomheter har livets rett i en klimanøytral (en ambisjon på nasjonalt nivå innen 2030), ressurseffektiv og sirkulær økonomi. Vi er nødt til å vise endringsvilje og vi er nødt til å endre forretningsmodellene våre for å overleve. Skal vi i tillegg lykkes med å skape grønn forretning, trenger leverandørmarkedet at de som sitter med innkjøpsmakten stiller fornuftige og forutsigbare krav i anskaffelsene. For at disse skal være forutsigbare må de også være standardiserte. Imidlertid har vi liten tro på at det samarbeid mellom Norsk Standard og DFØ vil gi resultater fort nok. Standardiserte bærekraftskrav trengs nå.
Tydelighet er essensielt
Ser vi til private virksomheter, så møter de utfordrende krav til bærekraftsrapportering. CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) treffer næringslivet med full kraft og vil kreve at rundt 2500 norske virksomheter (50.000 i Europa) skal rapportere på 1142 datapunkter under 82 rapporteringskrav. Vi har som nasjon forpliktet oss til å kutte 55 prosent klimagassutslipp innen 2050, til nå har vi kuttet stusselige 5 prosent. Kravet om minimum 30 prosent miljøvekting i offentlige anskaffelser er et tydelig signal fra politikerne (og velgerne) om å bidra i kampen om å redusere utslippene – og er det noe vi trenger om vi skal møte klimaforpliktelsene våre fremover, så er det tydelighet. Mange ting er som nevnt komplekst, men minimum 30 prosent kan alle forholde seg til og følge.
Bli den første til å kommentere på "Replikk: En konstruktiv dialog for miljøet"