For at programvare tilgjengelig gjennom en skytjeneste skal anses som kjøpt av kommunen, må kommunen, tilsvarende som for programvare for øvrig, regnes som reell eier eller reell medeier av programvaren. Det må gjøres en konkret vurdering av om den aktuelle skytjenesten innebærer at kommunen har kjøpt eller tilvirket den aktuelle programvaren eller bruksrettigheten til programvaren, heter det av et høringsnotat.
Det er Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) som har sendt ut et notat om digitale løsninger og avgrensning mellom drift og investering på høring. Det gjelder anskaffelser av IT-løsninger som reiser ulike regnskapsmessige problemstillinger. I stor grad, heter det, vil disse være knyttet til skillet mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet.
Ikke minst dreier det seg om skytjenester.
Hva leveres gjennom skytjenesten?
Kjøp av bruksrettighet i skybaserte løsninger må vurderes i lys av nye IT-løsninger. Utgangspunktet er at leie av digitale løsninger er drift, mens egen tilvirkning og bistand til tilpasninger i digitale løsninger kan vurderes som investering. Organiseringen av skytjenestene kan ha betydning for vurderingen av hvorvidt kommunen vil ha tilstrekkelig kontroll med programvaren til å kunne regnes som reell eier av programvaren. Det viktigste i denne sammenhengen er å vurdere hva som leveres gjennom skytjenesten., skriver GKRS i notatet.
Programvare som tjeneste (SaaS) er den vanligste formen for skytjenester. Ved slike skytjenester vil kommunen generelt ha for lite kontroll med programvaren og heller ikke ha overtatt risiko i en slik grad at kommunen kan anses å være reell eier av programvaren. SaaS innebærer derfor at kommunen som hovedregel bare har en vanlig brukerrettighet til programvaren, fremgår det av høringsnotatet. Utgifter som gjelder tilgang til slike skytjenester, regnskapsføres derfor i drift.
Drift, men også investering?
Ved skytjenester blir kommunen ikke reell eier av noen programvare, og denne type utgifter regnskapsføres derfor i drift, ifølge GKRS-notatet. Kommunen vil likevel kunne innvirke på en slik tjenesteavtale i en grad som gir kommunen større kontroll enn en ren tjenesteavtale. Dette kan eksempelvis være knyttet til programvareoppdateringer og lagring, eksempelvis som følge av forvaltningsloven, arkivloven m.fl. Da kan også egenutviklete eller spesialtilpassete applikasjoner knyttet til en slik tjenestemodell bli vurdert som investering.
For skytjenester organisert som «plattform som tjeneste» eller «infrastruktur som tjeneste» inngår nettverk, servere, lagringsmuligheter mv. i tjenestemodellen. Tjenesteelementet i slike skytjenester føres i drift, heter det. Kommunens kjøpte eller tilvirkete applikasjoner mv. som anvendes innenfor slike skytjenester, kan regnskapsføres i investering dersom kommunen kan anses som reell eier av applikasjonen etter kriteriene i dette notatet.
Grad av kontroll
Skytjenester kan i tillegg deles inn etter hvordan tjenestene leveres (leveransemodeller). Ulike leveransemodeller innebærer ulik grad av ansvar for og kontroll med driftsmiljøet. Graden av kontroll kommunen har over driftsmiljø mv., vil også være en faktor ved vurdering av hvorvidt kommunen kan anses å være reell eier av programvaren.
Bli den første til å kommentere på "Skytjeneste-kjøp kan skape kommunale regnskaps-utfordringer"