Slik skal risikoen ved innovative anskaffelser tas ned

Økt satsing på leverandørutvikling for å fremme innovasjon i offentlige anskaffelser generelt. Etablering av en ny ordning for fremme av avanserte innovasjonsanskaffelser. Det er forslag i en fersk utredning, som har sett på risikoavlastning i forbindelse med innovative offentlige anskaffelser.

I  «Utredning om insentiver/ordninger for risikoavlastning for innovative offentlige anskaffelser» vurderer Menon Economics om det er behov for nye eller justerte ordninger for å stimulere innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Et særlig søkelys er rettet mot klima- og lavutslippsinnovasjoner. Utredningen er gjennomført på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Det er, ifølge Menon, spesielt tre skjevheter/mangler ved de eksisterende ordningene: Dagens virkemidler er i liten grad tilpasset offentlige anskaffelser. De få ordningene som faktisk kan sies å være rettet mot innovative og klimavennlige offentlige anskaffelser, har tradisjonelt vært rettet mot leverandørene og risikoavlastning av disse. I tillegg må virkemidlene differensieres i større grad. En ting er å løfte innovasjonshøyden litt i alle typer anskaffelser, en annen å gjennomføre avanserte anskaffelser av teknologi og løsninger med stor innovasjonshøyde.

Nasjonalt program for leverandørutvikling

Når det gjelder innovasjon i alle typer anskaffelser, rettes oppmerksomheten mot Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP). Menon mener at programmet er et velfungerende eksisterende virkemiddel: – For å kunne løfte mange flere offentlige anskaffelser og det totale anskaffelsesvolumet «opp et lite hakk» og utløse mer innovasjon gjennom fokus på funksjonsspesifikasjoner og leverandørdialog, er det behov for å øke omfanget av LUP. Vi foreslår videre at LUP opprettholdes som en selvstendig aktør, mens Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) gis mandat og midler til å videreutvikle metodeverk og rådgivning mot offentlig sektor, skriver Menon i sin rapport.

Avanserte anskaffelser

For avanserte, tverrsektorielle anskaffelser av innovasjon av teknologi og løsninger med stor innovasjonshøyde tar Menon til orde for kopiering av en amerikansk ordning. Det er SBIR (Small Business Innovation Research)1-modellen. Den nye ordningen bør, heter det, bygges opp som en nasjonal innovasjonskonkurranse:

• Kanalisere innkjøpsprosjekter fra deltagende departementer og tilhørende underliggende etater gjennom en nasjonal innovasjonskonkurranse.
• Sektorfokus og dimensjonering etter deltagende departementers/etaters og kommuners ønske og ambisjon.

Ordningen kan finansieres gjennom et «spleiselag» av deltagende departementer og kommunal sektor, eller gjennom en egen budsjettpost på statsbudsjettet, for eksempel under Innovasjon Norge.

Klima og lavutslipp

Menon har også vurdert økt satsing på klima- og lavutslippsinnovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Viktig her er forsterkede offentlige insentiver og risikoavlastning rettet mot leverandører av klima- og lavutslippsløsninger, og mot offentlige innkjøpere.

Satsing på innovasjon og klima- og lavutslippsløsninger er allerede ett av tre hovedsatsingsområder for Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) i tillegg til at det også er et eget område for Difis aktivitet innen offentlige anskaffelser. LUPs og Difis aktiviteter på området må oppskaleres for å ta ut mer av dette potensialet, fastslår Menon.

For klimavennlige anskaffelser av innovasjon peker Menon på at det allerede finnes egne virkemidler for klima- og lavutslippsinnovasjon, men disse kan med fordel kompletteres og forsterkes. Innovasjon Norges Miljøteknologiordning og flere av Enovas ordninger vil  kunne virke i samspill med en ansjonal innovasjonskonkurranse av typen SBIR (Small Business Innovation Research).

For en ordning knyttet til anskaffelser av klima- og lavutslippsinnovasjon som skal bidra vesentlig til Norges overgang til et lavutslippssamfunn, vil det være naturlig med bred deltagelse fra de mest relevante sektorer og departementer.